På toppen av Ama Dablam

13 måneder etter første møtet mitt med Mount Everest regionen i Nepal var jeg i november 2013 tilbake for å klatre Island Peak og Ama Dablam. Da jeg var der første gangen falt jeg pladask for Ama Dablam. Merete som jeg var på tur med og jeg pratet om å reise tilbake å klatre det vakre fjelllet en dag.  Jeg hadde ikke planlagt å klatre Ama Dablam på denne reisen min i Asia. Av og til får man en mulighet man ikke kan si nei til. Å få være med Mingma Tshiring Sherpa som er en av Nepals mest erfarne høfjellsguider å klatre Island Peak (6.189) og Ama Dablam (6.812) var en slik mulighet for min del. Et lite kvantesprang for meg som hadde Store Skagadølstind (2.405) som høyeste toppbestigning før jeg startet på turen i januar 2013:-)

På grunn av at ustabile værforhold hadde medført at flyplassen i Lukla var delvis stengt, fløy vi til Lukla med helikopter. Vi ankom Lukla på ettermiddagen og første overnattingen var i Phakding to timers gange fra Lukla. Vi fortsatte dagen etter til til Namche Bazar som fra gammelt av er et gammelt handels knutepunkt hvor handelsreisende fra Tibet pleide å komme for å selge varene sine. Idag lever de hovedsakelig av turisme i denne landsbyen med 500 faste innbyggere.

Namche Bazzar:


I Mount Everest området bor folkegruppen Sherpa. Mange tror at Sherpa er betegnelsen for en person som bærer baggasje på turer. Det er det ikke det er et eget folkeslag som tradisjonelt lever hovedsaklig i Mount Everest regionen og de tilstøtende regionene i Nepal. Nå til dags har mange av dem bosatt seg i hovedstaden Kathmandu.

I Navmche Bazar er alle opptatt av forholdene på Ama Dablam. Det er midt i sesongen for å klatre dette fjellet nå. Etterdønninger etter en syklon som herjet India har medført at det kom usedvanlig store snømengder i Himalaya i oktober. Dette har medført at mange av de turistene som har reist til dette området for å klatre forskjellige topper må reise hjem igjen uten toppbestignig. På Ama Dablam medfører dette snøskredfare og at de hadde problemer med å få hengt opp klatretau til de øverste teltcampene og toppen. Vi hører rykter om grupper som har gitt opp og er på retur. Vi skal også klatre dette fjellet men det er først om en 20 dagers tid, da vi skal bestige Island Peak først lengre oppe i dalen som del av aklimatiseringen. Mingma er helt avslappet til forholdene på Ama Dablam. Hans vurdering er at det vil ta en ukes tid med nattefrost så vil snøen sette seg, skredfaren reduseres og mulighetene for å få satt opp tau til toppen øke. Det eneste jeg kan gjøre er å vente og se hva som skjer. Dette er noe man venner seg til når man klatrer topper. Til og med i Norge må du være forberedt på at værforhold stopper deg fra å nå toppen.

Ama Dablam sett fra Namche Bazar:

Vi beveger oss sakte, sakte oppover dalen gjennom små landsbyer omgitt av høye snedekte fjell i fantastisk solskinn. Fra Namche Bazar og oppover er Ama Dablam synlig overalt hvor vi går. Vi bruker 5 dager fra Namche Bazar til Island Peak Basecamp hvor vi skal starte bestigningen av fjelltoppen Island Peak. Vi har fulgt dalen som fører opp til Everest Basecamp oppover i to dager hatt en aklimatisringsdag i landsbyen Dingboche, før vi svinger av fra stien mot Everest Basecamp mot den lille landsbyen Chuckung. Dalen vi går i opp til Island Peak er noe av det vakreste fjelllandskapet jeg noen gang har beveget meg i. Vi går i en dal mellom fjellkjeden med 8.000 metrene Mount Everest og Lothse på den ene siden og Ama Dablam på den andre siden. Rett foran oss ser vi Island Peak og en rekke andre fjellkjeder. Naturen er så vakker og majestetisk her så det føles nesten litt uvirkelig. Vi overnatter i Chuckung før vi fortsetter inn til Island Peak Basecamp dagen etter hvor jeg tilbringer de første nettene mine i telt på turen.

På vei opp mot Island Peak(Island Peak er den lille toppen til ventstre på bildet):



En nyssgjerrig Jackokse:

På vei inn til Island Peak Basecamp treffer vi på to av brødrene til Mingma, Pema og Pasang som også er på vei inn til Island Peak med en britisk gruppe. Mingma og de 6 børdrene hans har lang erfaring og mange meritter opp i Himalayafjellene. Mingma har selv vært på toppen av Mount Everest hele 19 ganger. Sammen med de syv brødrene sine står han oppført med to rekorder i Guiness Recordbok. Mingma og brødrene er i Guiness Rekordbok fordi alle 7 brødrene har besteget Mount Everest og de står også oppført som den søskenflokken med flest Everest bestigninger med 42 bestigninger. Rekorden er fra 2006 og de er nå oppe i tilsammen 57 bestigninger. Mingma var også første nepaleser som besteg K2. Mingma er oppvokst på 4.000 meter i nabodalen til Mount Everest kalt Rolwalling. I denne dalen er det et aktivt klatremiljø, og det er tilsammen 70 personer som har vært på toppen av Mount Everest fra dette lille samfunnet.

Mingma og brødrene:

Vi installerer oss i basecampen rundt lunsj og resten av dagen går med til å slappe av og snakke med de andre som er der for å bestige Island Peak. Vi skal stå opp klokken ett på natten for å starte på toppbestigningen, så det blir en tidlig kveld. Jeg blir vekket midt på natten og etter en enkel frokost gjør vi oss klar for å starte.  Foran oss ligger en ti timer lang kraftanstrengelse hvor vi skal opp og ned igjen ca. 1.100 høydemeter. Siste biten til toppen er vi innbundet i tau.  Jeg kjenner at vi er oppe i høyden når vi starter å gå for jeg er veldig kortpustet og må gå veldig sakte. Vi beveger oss opp noen fjellsider i mørket som virker uendelige.Vi når toppen rett etter soloppgang i skinnende solskinn, og har en fantastisk utsikt fra toppen av fjellet både mot Mount Everest og Lothse på 8.000 meter, når vi  snur oss har vi utsikt en annen 8.000 meter Makalu.

På toppen av Island Peak:

Vi ankommer lanbyen Pangboche hvor stien til Ama Dablam Basecamp starter. Vi har en hviledag her nede på 4.000 moh. før vi skal begynne å bevege oss opp mot Ama Dablam. Vi har vært oppe i fjellene i nesten 2 uker nå og det er fortsatt ingen som har besteget Ama Dablam denne sesongen. På lodgen vi ankommer er det grupper som har ventet i nesten 3 uker på at tauene skal settes opp til toppen. Fortsatt er det kun satt opp tau til Camp 2, Camp 3 og toppen gjenstår. Det er mye spekulasjoner om det i det hele tatt vil bli mulig å bestige fjellet denne sesongen. Jeg forholder meg rolig. Hvis vær og føreforhold forhindrer oss i nå toppen er det ikke så mye å få gjort med det. Jeg vet også at vi har nesten10 dager med aklimatisering foran oss før vi skal forsøke oss på toppen. 

Landsbyen Pangboche:

Dagen etter fortsetter vi å gå sakte opp mot Ama Dablam Basecamp og vi ankommer basecampen til lunsj. Det er fortsatt solskinn fra skyfri himmel og temperaturen kommer opp i 10 til 15 grader på dagtid. Landskapet er nesten enda vakrere her ved foten av Ama Dablam enn i dalen opp til Island Peak. Det er høye fjell å se på alle kanter. Vi tilbringer tre netter i basecamp hvor vi begynner med en dagstur opp i høyden, for så å sove i basecamp. Dag nummer to har vi besøk av en lokal Lama som utfører en pujaseremoni for oss. Det blir også litt tid til å trene litt på klatring og rappellering. Vi er kommet til 16. november og endelig får vi den beskjeden vi har ventet på. Det er lagt faste tau til toppen av fjellet og første gruppe har hatt sin toppbestigning. Det er fortsatt 6 dager igjen til vi skal forsøke oss, så vi får krysse fingrene for at været fortsetter å være bra.

Basecamp Ama Dablam:


Utsikt fra Basecamp:

Pujaseremoni med en Lama fra et av de mange klostrene i Mount Everest regionen:




Vi blir vekket tidlig dagen etter og gjør oss klar for å begynne på akklimatiseringsturen opp til Camp 1 som er 1.100 høydemeter og 6 kilometer unna. Denne ettappen er ikke noe vanskelig å gjennomføre sånn rent klatremessig, men den er krevende siden den er så lang og vi bestiger så mange høydemeter. Landskapet oppe i fjellene er bare helt utrolig, og jo lenger opp vi kommer,jo mer åpner landskapet seg. Vi ankommer Camp 1 på ettermiddagen Denne campen ligger oppe på en fjellhylle og det er relativt bratt og luftig hvorhen du ser. Ama Dablam ligger og bader seg i ettermiddagssolen bak oss og er et bevis på at vi har noen harde økter foran oss før vi er på toppen. Dag nummer to av aklimatiseringsturen skal vi gå opp til Camp 2, snu og gå tilbake til basecamp. Vi starter ut av campen med å feste oss inn på faste tau, og på hele etappen er vi inbundet i tau. Denne dagen er jeg virkelig glad for at jeg er på tur med Mingma, for her trenger jeg både moralsk støtte og hjelp med klatringen. Vi beveger oss i et landskap hvor vi går på snødekte rygger hvor det er noen hundre meter ned på hver side. Vi ankommer Camp 2 som ligger på en knøttliten fjellhylle på 6.000 moh hvor det kun er plass til 8 telt. Vi snur rundt lunsjtider og beveger oss ned samme veien vi kom opp. I Basecamp har vi to hviledager og det trengs, før vi starter på selve toppbestigningen opp til Camp 1 hvor vi overnatter, så til Camp 2 hvor vi overnatter, og vi skulle også ha overnattet i en 3. Camp litt lenger oppe i fjellet. På grunn av de spesielle snøforholdene i fjellet denne sesongen hadde de ikke fått satt opp Camp 3 på en egnet plass så vi må gjøre topp forsøket vårt fra Camp 2.

Camp 1 på vei opp til Ama Dablam:


Klatresherpaene:


Ama Dablam fra Camp 1. Fortsatt et stykke igjen til toppen:


På vei opp til Camp 2:


Mingma Thsiring Sherpa:

Camp 2:

Vi blir vekket ved ett tiden på natten gjør oss klar, spiser frokost og starter å gå mot toppen ved to tiden. Vi har på stegjern og går på faste tau hele veien opp til toppen. Vi starter opp den bratte snøbakken kalt Great Tower og det er fullstendig mørkt rundt oss på alle kanter, det blåser og det er kaldt i fjellet. Slik fortsetter oppover i flere timer inntil vi begynner å se antydning til soloppgang. Det blåser kraftig og jeg er glad for at jeg har investert i dundress. Jeg begynner å kjenne at pusten blir kortere og kortere så det blir å gå noen få steg for så å få pusten igjen. Slik fortsetter jeg til jeg er på toppen. På toppen av Ama Dablam har vi en fantastisk utsikt. Vi ser 8.000 metrene Mount Everest, Lothse, Cho oyu, Makalu, Manasulu og Kanchenjunga. Solen skinner og det er fantastisk å stå her på 6.812 moh og nyte utsikten. Det er en utrolig følelse og endelig å ha klart å nå toppen på dette fjellet som betegnes som et av verdens vakreste fjell.

Livet er herlig når man tør å leve det!

3 kommentarer

Victoria Wisløff

28.02.2014 kl.20:56

Flott blogg du har! Håper du får en fortsatt fin kveld :)

Ingvill Ytreland

28.02.2014 kl.21:08

Victoria Wisløff: Tusen takk Victoria:-)

Sverre Lunde

28.02.2014 kl.22:15

Her strømmer energien din i fri dressur, Ingvill! Det gjør godt å lese noe som er skrevet med ekte engasjement og innlevelse. Lysten til å se noe av dette øker for hver gang jeg leser om dine opplevelser blant sherpaer, yakokser og majestetiske fjell. Jeg gleder meg til fortsettelsen, det finnes flere topper i Himalaya!

Ingvill Ytreland

28.02.2014 kl.22:41

Sverre Lunde: Takk Sverre:-)

Skriv en ny kommentar

Ingvill Ytreland

Ingvill Ytreland

44, Oslo

Livet er utrolig herlig. Jeg er opptatt av at vi lever kun en gang, og forsøker å leve et liv med mening hver eneste dag. Hva som gir livet mening er så variert. Jeg har lyst å dele tanker, erfaringer og gode oplevelser med dere som gir mitt liv innhold og ettertanke.

Kategorier

Arkiv

hits