Fjellsnuppa

Ja nå er jeg kommet meg vel hjem til Norge etter året i Asiat. Siden jeg skal tilbake til Nepal i slutten av mars for å forsøke å bestige verdens høyeste fjell Mount Everest, har jeg flyttet inn hos en av de snille venninnene mine, og forsøker å leie ut leiligheten min for ytterligere et halvt år.  De neste månedene har jeg planer om å ha to treningsøkter daglig. Jeg har den første klatreøkten min i formiddag, og til helgen reiser jeg til Rjukan på isklatrekurs.

Dette livet står ikke stille!

Du som leser dette lurer kanskje på hva det er som får meg på ideen om å bestige verdens høyeste fjell. Den viktigste grunnen til at jeg vil opp i fjellene igjen på ekspedisjon er pasjonen jeg har for Himalaya, kulturen og menneskene du møter oppe i fjellene,  Siden jeg har vært masse i Nepal har jeg truffet mange personer som klatrer 8.000 meter topper. Det er noe med at ting har en tendens til å bli litt mindre uoppnåelig når du snakker meg personer som gjør det.  Dette er en erfaring jeg har tenkt å ta med meg til andre områder, hvor jeg står overfor noe jeg har lyst til å gjøre som virker fullstendig utenfor rekkevidde. Det er ekstra uoppnåelig fordi du ikke vet noe om det. Det er bare å begynne å snakke med noen som vet mer enn deg selv, og begynne å undersøke hva som skal til for å få det uoppnåelige til å bli oppnåelig. Jeg har mange sånne områder foran meg de neste årene.

Når det gjelder beslutningen min om å forsøke meg på bestige Mount Everest, så føles det helt riktig. Jeg vet det blir tøft, men jeg er overhode ikke nervøs. Tvert imot er jeg velding rolig inni meg, noe som jeg tar som et tegn på at jeg har tatt riktig valg. Skal du gjøre dette så må du bestemme deg for at du vil til topps. Første gang jeg var på tur i Everest området oktober 2012, droppet jeg flere av 5.000 meter toppene vi skulle bestige, nettop fordi jeg ikke hadde denne viljen til å ville bestige dem. Denne viljen har jeg hatt før da jeg trente Karate, og den har heldigvis kommet tilbake igjen iløpet av året mitt på reisefot.

Jeg reiser selvfølgelig med en målsetting om å stå på toppen av Mount Everest i midten av mai en gang. Klarer jeg det ikke er det ikke verdens undergang. Jeg gleder meg som en unge til å få to vår måneder oppe i indrefileeten av Himalaya.

Etter Mount Everest ekspedisjonen skal jeg tilbringe to måneder i Nepals hovedstad Kathmandu. Målet med oppholdet i Kathmandu er å gjøre andre ting som ligger utenfor rekkevidden min idag, som kanskje fører til at jeg får muligheten til å tilbringe mer tid i Nepal i fremtiden også. Vi får se hvordan det går. Første fokus er å trene for Mount Everest, så får vi se om tankene mine om å overføre efraringen min fra denne ekspedisjonen kan overføres til andre områder i livet. 

Det er ihvertfall verdt et forsøk!