Rupsu Valley en perle i Ladakh (Indiske delen av Himalaya), med en liten toppbestigning på Lungser Kangri (6.664 moh.)

Jeg får aldri nok av å vandre i Himalaya. Denne gangen har jeg vært på tur med det engelsk selskapet Jagged Globe til den indiske delen av Himalaya.  Siden jeg slet en del med høyden i fjor da jeg var på Mount Everest Basecamp, hadde jeg lyst å prøve en trek med et høyt fjell, for å finne ut om jeg virkelig ikke tålte høyden. Denne trekken er super første trek for de som har en drøm om å bestige høye fjell i Himalaya. Trekken har to deler. Del 1 hvor man trekker i et paradis lignende landskap mellom 4.000 og 5.000 moh, og del 2 hvor man jobber seg opp mot toppen av Lungser Kangri på 6.664 moh. Den er super fordi man mulighet til å høyde akklimatisere seg skikkelig og fordi Lungser Kangri ikke har noen tekniske utfordrende partier. Dette innebærer at man kun har en ting å bekymre seg litt for og det er høyden:-)

Jeg fløy fra Kathmandu til New Dehli hvor jeg møte Tore Sunde Rasmussen som ledet trekken, og resten av reisefølget bestående av to dansker, en australiener og resten engelskmenn. 

Tore er i tillegg til å ha masse erfaring fra Himalaya også en av pionerene innen Kyokushinkai karate i Norge. Jeg kjenner Tore fra før gjennom Karaten. Tore har masse erfaring fra turer i høyden i Himalaya og var blant annet første nordmannen som har besteget Mount Everest fra både sørsiden (Nepal) og nordsiden (China). Erfaringen hans kom godt med når vi skulle bevege oss opp i høyden på vei mot Lungser Kangri. Det var en utrolig fin opplevelse å være på tur med han som leder. All erfaringen hans gjør at han tar enhver utfordring med stoisk ro, noe som medførte at gruppemedlemmene følte seg trygge. Han fremtrådte som en skikkelig leder og stilte spørsmål med opplegget til de lokale guidene. Han var også bevisst på å skape en god sosial setting i gruppen. En av aktivitetene som var fast på programmet var historiefortelling i middagsteltet etter middag.

Fra New Dehli gikk turen til Leh i Ladakh hvor vi ankom tidlig om morgenen 8. Juli. Leh ligger på ca. 3.500 moh. Vi tilbragte 2 dager der som del av høydeakklimatiseringen. Leh er en fantastisk liten/mellomstor by som er omgitt av fjell.  Vi møtte den lokale guiden som skulle ha ansvaret for trekken vår på hotellet første dagen. Den lokale guiden og mesteparten av medarbeiderne var fra Kathmandu, og de hadde kjørt i 7 dager fra Kathmandu for å jobbe på trekken vi skulle på. Trekken var en telt trek noe som alltid er en spesiell opplevelse. Den avviker litt fra telturene vi har hjemme, hvor vi tar med et telt og litt Real turmat:-) På telt trek her nede har de i tillegg til å ha med telt som du sover i, med seg dotelt og telt hvor du spiser måltidene.  Du får servert hjemmelaget mat tre ganger om dagen, hvorav middag består av tre retter. På trekkene her nede er det stort sett kun dagstursekk du trenger å bære.  Det er ganske greit når du skal bevege deg i høyder som begynner på 1.000 høydemeter over det vi er vant til hjemme og oppover.



De to dagene i Ladakh ble brukt til å slappe av, besøke et av de lokale munkeklostrene, vandre på stripa i byen og spise masse god mat.

Del 1:

På dag nummer tre startet vi trekken i Rupsu Valley med en par timers spektakulær kjøretur langs en elv inn en dal.  Vi startet treken med å krysse elven på en noe spesiell måte:-) På andre siden av elven sto 18 hester som skulle være med i reisefølget vårt som ventet på å bli lastet opp med bagasje, proviant og annet turutstyr. Vi hadde lunsj før vi startet på den 6 dager lange vandringen gjennom noen landskap som ikke kan beskrives. De må oppleves:-)




Første dagen gikk vi i stekende solskinn i 3-4 timer i en dal med tørt sandete landskap, med noen små grønne oaser stikkende frem langs elven som rant gjennom dalen. Vi passerte noen bittesmå landsbyer, klostre og stupaer (Buddhistisk gravmonument). Dalen var omgitt av høye rødlige fjell. Det var en helt spesiell opplevelse. Vi campet for natten på en koselig campingplass som lå ved elven. Etter et bad i elven ble vi servert Dal Bhat som er den Nepalske nasjonalretten med kylling. Kyllingen vi fikk servert denne kvelden var eneste ferske kjøttet vi fikk servert på trekken. Vi var i Buddhistisk område hvor det er forbud mot å drepe dyr.








Etter en god natts søvn ute i fri natur fortsatte turen opp langs dalen og elven dagen etterpå. Vi fortsatte å vandre hele dagen i samme type landskap som dagen før. Høres kanskje kjedelig ut, men sannheten var at det ble vakrere og vakrere for hver time vi vandret. Vi spiste lunsj i det fri langs elven og ankom en ny campingplass som lå i et fantastisk landskap langs elven.









Etter nok en god natts søvn våknet vi opp til nok en dag med vandring i langs elven. Vi fortsetter opp langs elven frem til lunsj. Vi har lunsj i en liten landsby og etter lunsj forlater vi elven og krysser vi opp en fjellside på vei mot en ny dal. Vi passerer en landsby etter lunsj, og etter dette vandrer vi i 3,5 dag før vi ser en landsby igjen. Vi slår leir for første gang på turen på over 4.000 moh.

Landskapet blir bare vakrere og vakrere for jo lenger vi vandrer.






På dag 5 kommer vi frem til høydepunktet for den første delen av trekken, da vi bestiger et pass på 5.100 meter. Dette er den første testen min på hvor godt jeg tåler å være i høyden. Frem til nå har det gått veldig greit. Det går veldig greit over passet også. Vi vandrer i nesten 10 timer denne dag, men det merker vi nesten ikke noe til da landskapet er så utrolig vakkert. Etter bestigningen av passet vandrer vi videre langs elven, gjennom det vakreste landskapet jeg noen gang har vandret i. Vi går langs elven i en trang dal som er omgitt av de vakreste fjellene jeg noen gang har sett. Vi kommer frem til campingplassen for kvelden som ligger langs elvebredden i dette fantastiske landskapet. Her er det bare å nyte de mektige omgivelsene og stillheten.








Dag nummer 6 er siste dagen vår på første del av turen. Igjen vandring gjennom et mektig landskap, før vi kommer frem til teltplassen for natten.  Vi er nå kommet til en liten mer eller mindre forlatt landsby.  Dette er litt kontrast fra de teltplassene vi har hatt de siste dagene.

Del 2:

På dag nummer 7 starter andre del av trekken med en 7 timers lang biltur til Base Camp på Lungser Kangri. Vi stopper for å ha lunsj ved elvesiden i nærheten av en liten landsby med lekende barn og et yrende folke- og dyreliv langs elvebredden.


Vi ankom Basecamp 4.730 moh. i ettermiddagssolen.  Campen var ikke den beste vi hadde campet på, men siden planen var at vi skulle bevege oss videre dagen etterpå var det helt ok. Denne kvelden var det en lettere forvirring rundt hvor mange camper det var på veien opp og høyden de lå på. Tore hadde et møte med den lokale guiden og de ble enige om at vi skulle finne en plass å sette opp teltene på ca. 5.300 moh. som utgjør ca. 570 høydemeter istedenfor å gå til Advanced Base Camp på 5.680 moh.  Dette er ganske mange høydemeter å akklimatisere på en dag. Gruppen som nå var på 5 deltagere + Tore var i veldig god form. Vi hadde sovet på høyder mellom 4.000 og 5.000 moh. de siste 5 nettene, samt vært over 5.000 moh. to ganger.

Vi våknet friske og raske og klare til å begynne på høydeakklimatiseringen som skulle resultere i at vi alle kunne bestige toppen. Vi begynte ut i veldig sakte tempo noe som regulerer seg selv for meg, da jeg blir kortpustet i høyden. Vi stoppet for å ha lunsj på veien. Etter lunsj fortsatte vi og vi var nå på ca. 5.500 moh. Tore informerte guidene om høyden og spurte de om når vi skulle begynne å gå nedover igjen for å komme til campen vi skulle overnatte på. Det viste seg at det hadde oppstått en misforståelse og av vi var på vei til Advanced Basecamp på 5.680 moh. som medførte at vi hadde lagt bak oss 850 høydemeter på en dag. Vi diskuterte flere alternative muligheter for hvordan vi skulle løse situasjonen vi hadde havnet i, og endte opp med å slå leir på Advanced Base Camp. Når situasjonen ble som den ble var Tores lange erfaring med akklimatisering i høyden god å ha. Det var også betryggende å vite at vi hadde to leger i gruppen.



Påfølgende dag hadde vi hviledag, som for min del ble tilbragt for det meste med lesing i teltet.

På dag nummer to I Advanced Basecamp våknet vi opp til et forferdelig vær med snøstorm. For å akklimatisere oss til å forflytte oss videre til High Camp på 6.250 moh. gikk vi en tur opp til 6.000 moh. På dette tidspunktet begynte det å bli veldig tungt å puste, men vi kom oss sakte men sikkert fremover. 

Vi tilbragte 3 netter i Advanced Basecamp før vi forflyttet oss videre til High Camp på 6.250 moh. dagen før vi skulle utføre toppbestigningen. Det hadde klarnet opp igjen og været så riktig lovende ut for toppdagen. Natten så ikke mindre lovende ut med fullmåne og stjernehimmel. Vi skulle starte toppbestigningen kl. 05.00 da vi i verste fall hadde 6 timers gange foran oss. Da vi ble vekket kl. 04.00 hadde været snudd og det var skikkelig ufysent utenfor teltet. Vi satt og mannet oss opp til å få på oss klærne og komme oss ut av teltet, da vi fikk beskjed om at vi måtte se an været og bli i teltet til kl. 05.00. Kl. 05.00 fikk vi ny beskjed om å bli i teltet til kl. 08.00 siden været fortsatt var dårlig. Kl. 08.00 begynte det å klarne opp, vi fikk beskjed om at vi skulle gå kl. 10.00 så sant været fortsatte var bra.

Kl. 10.00 la vi ut mot toppen. Vi hadde 400 høydemeter og en relativt lett gange på stein og snø mot toppen. Etter 3 timer og 10 minutter var vi på toppen. Toppen var mer eller mindre flat så det føltes litt rart ut å være på det høyeste punktet, siden vi hadde gått i en halvtime i slak oppoverbakke før vi var på toppen. Vi gikk ned til Advanced Basecamp hvor vi tilbragte natten før vi fortsatte ned til Basecamp, hvor det sto biler klare til å kjøre oss til Leh. Vi ankom Basecamp et døgn før planlagt tid, og det var noen personer som hadde stått virkelig på for at vi skulle få oppfylt ønsket vårt om å bli transportert tilbake til Leh. To av guttene i teamet vårt hadde gått til nærmeste by som var 6 - 8 timers gange fra leiren og tilbake igjen for å ringe etter biler. Sjåførene hadde fått beskjed kl. 23.00 om kvelden og kjørte hele natten for å komme å hente oss. Det er bare å bøye seg i støvet av ydmykhet for innstillingen du møter her nede.



Vi kjørte langs elven Indus på vei tilbake til Leh, en kjøretur jeg anbefaler de som er i område om å ta, selv om de ikke trekker. En naturopplevelse av de store.

Vi tilbragte to netter i Leh og slappet skikkelig av, før ferden gikk tilbake til New Dehli hvor vi skulle skille lag. Dagen vi ankom Leh var gebursdagen min og jeg fikk feiret den med de nye turvennene mine før jeg reiste videre.

Dette var den første turen min over 6.000 moh. I tillegg til å gå i noen fantastiske omgivelser med veldig hyggelig selskap, lærte jeg utrolig mye om det å være i høyden på denne turen. Jeg er glad for at jeg var på tur med en erfaren person som Tore.

Nå er jeg ankommet Mysore og skal bruke de neste to månedene på å praktisere Yoga. Det har vært veldig mye ytre inntrykk og fjell de siste månedene. Det skal bli godt å få rettet blikket litt innover og få absorbere alt jeg opplever på livets landevei...........

 

3 kommentarer

nawres1801

30.07.2013 kl.16:04

fiin blogg! fint om du kunne ta en titt på min blogg og kanskje også legge en kommentar

Randomjenta

15.09.2013 kl.14:37

Fantastisk! Dette høres nesten eventyrlig ut. Var å trekket en del i Peru og Boliviai i vår, og var på det mestte på 5700 meter. Kunne tenke meg å prøve meg på denne turen!

Ingvill Ytreland

15.09.2013 kl.15:52

Randomjenta: Takk for hyggelig tilbakemeldingen. Anbefaler turen på det sterkeste. Jeg reiste med et engelsk selskap som heter Jagged Globe. Veldig bra:-)

Skriv en ny kommentar

Ingvill Ytreland

Ingvill Ytreland

44, Oslo

Livet er utrolig herlig. Jeg er opptatt av at vi lever kun en gang, og forsøker å leve et liv med mening hver eneste dag. Hva som gir livet mening er så variert. Jeg har lyst å dele tanker, erfaringer og gode oplevelser med dere som gir mitt liv innhold og ettertanke.

Kategorier

Arkiv

hits