Trek til Annapurna Basecamp(Nepal) med Kim
Kim møtte jeg på New Life i Chiang Rai Nord Thailand. Jeg skjønte umiddelbart at her hadde jeg med en ekte fjellgeit å gjøre, så jeg benyttet alle overtalelses kunster jeg kan på å få henne til å komme til Nepal å trekke med meg. Det klarte jeg:-)
11. mai 2013 landet Kim på Katmandu airport og det var duket for en spennende tur til Annapurna Basecamp, som er en av klassikerne i den Nepalske delen av Himalaya. Kim måtte låne litt utstyr av trekkingselskapet vi reiste med, blant annet et par vandrestaver som aldri kom ut av turistkvarteret i Katmandu. Vi glemte dem igjen på en butikk i Katmandu og oppdaget etter stengetid at vi ikke hadde stavene. Vi trodde først at vi hadde glemt dem på en bokhandel hvor jeg hadde kjøpt Snømannen av Jo Nesbø til mine nye amerikanske venner Kim og C.J. Siden vi skulle med bussen til Pokhara klokken 07.00 morgenen etter ba vi C.J. om hjelp. På bussen til Pokhara fikk vi melding fra C.J. om at stavene ikke var i den butikken vi trodde de var. Da var det bare å aktivere de små grå for å finne ut hvor vi hadde shoppet dagen før. Med litt telefonisk forklaring på hvor vi hadde vært og handlet hårbånd dagen før, klarte C.J. å finne butikken. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er verdens beste til å gi veibesrkivelser:-) Takk C.J. for hjelpen:-)
Trek til Annapurna Basecamp hva skal vi si om den montro?.............AWESOME:-)
Ingen tvil om at jeg er i mitt rette element når jeg vandrer i fjellene her nede.
Guiden vår Babu møtte oss på buss stasjonen i Pokhara, og jeg skjønte umiddelbart at dette var en guide jeg kom til å komme godt overens med. Både han og jeg lærte å spille poker av Kim. Poker var en fin Icebreaker og innfallsvinkel til god interaksjon med de andre på lodgene. Alt fra lokale bærere til koreanske forretningsmenn tinte opp når vi spilte poker med tørkede bønner i potten.
Vi sto opp grytidlig dagen vi skulle begynne og trekke og kjørte i halvannen time opp i fjellene før vi ble sluppet av. Da vi begynte å trekke var barna fra de små landsbyene i nærheten på vei til skolen. Vi så mange glade barn som gledet seg til å gå på skolen. Første dagen startet vi med å gå langs elven frem til lunsj. Etter lunsj vandret vi i halvannen time opp 3.500 trappetrinn, før vi tok kvelden i en liten landsby med navn Ulleri hvor vi stoppet for natten. På gjestehuset fikk vi rom med en fantastisk utsikt over fjellene. Etter at vi hadde installert oss på rommet tok vi en liten spasertur i den lille byen og ble tilskuere til både volleyballkamp og danseoppvisning.
Dag nummer to var selveste 17. mai. Vi var på vandring gjennom regnskogen med blomstrende rododendron opp til Gorepani hvor den store attraksjonen er å gå opp til Poon Hill før soloppgang for å se solen stige opp mellom 8.000 metrene i Annapurna fjellkjeden. Denne soloppgangen blir kalt verdens vakreste. Dessverre ble jeg syk med dårlig mage på veien opp til Gorepani og måtte kaste inn håndkleet på veien opp til Poon Hill klokken halvfem om morgenen. Det var ikke så farlig siden det var overskyet og vi ikke ville sett verdens flotteste soloppgang uansett.
Som sagt så ble jeg syk på dag nummer 2 og var fortsatt langt fra friskmeldt da vi startet vandringen den tredje dagen. Ingvill klare selv måtte bare innse at det ikke var noe alternativ å takke nei til guidens tilbud om å bære dagstursekken min. Etter dette opplyste guiden oss om hvor han sov om natten og at vi måtte komme vekke han hvis jeg ble syk igjen. Jeg forsøkte å berolige han med at jeg ikke trodde det var nødvendig siden turvenninnen min var sykepleier uten særlig hell.
De kommende dagene bevegde vi oss sakte men sikkert gjennom regnskog med blomstrende orkideer og landbruksområder mot Annapurna Basecamp. På dag 6 på vei til Annapurna Basecamp vandret vi i en dal mellom de store fjellene i Annapurna. Vi hadde 7.000 og 8.000 metre rundt oss. Gjennom dalen rant elven i strie strømmer. Endelig hadde vi ankommet Annapurna Basecamp. For en opplevelse å endelig være ved målet og være mellom verdens høyeste fjell. Dag nummer 7 sto vi opp grytidlig for å ta bilde av fjellene i soloppgang. Det startet litt dårlig og var overskyet, men det klarnet fort opp og vi fikk noen fantastiske bilder av fjellene. Etter frokost satte vi nesen nedover igjen gjennom det samme fantastisk vakre landskapet som vi hadde vandret opp gjennom. På dag 8 stoppet vi i Jinhua landsbyen som har hot springs og benyttet ettermiddagen til å slappe av og nyte livet. Det trengtes da apostlenes hester var ganske så slitne etter alle oppover og nedover bakkene samt trappene som vi hadde lagt bak oss. Dag 9 og 10 ble tilbakelagt i samme type landbrukslandskap og regnskog som vi hadde begynt turen i.
Dette var en helt fantastisk tur. Hver kveld når vi la oss til å sove konkluderte vi med at nok en dag hadde fortonet seg som et eventyr. Det er så mange forskjellige aspekter som farger en trekk i dette fantastiske fjellandet. Fantastisk landskap, mennesker som har fått mindfullness inn med morsmelken, utrolig mange fine interaksjoner med mennesker du møter langs veien i en annerledes verden, m.m???
Vi gikk i slutten av mai som ikke er høysesong. Været er litt mer ustabilt da med en del regn. Til gjengjeld slipper du å gå i kø og komme til overfylte lodger som er en utrolig fordel. Personlig vil jeg heller ha litt mer ustabilt vær og treffe mindre folk, enn å være her i høysesong. Jeg har prøvd det også og det kan være litt stressende.
Jeg har vært på trekking i Mount Everest regionen og Annapurna er et mye enklere område å trekke i enn Mount Everest. Lodgene holder en bedre standard og du går ikke så høyt (4.130 moh. i Annapurna mot ca. 5.500 moh. i Mount Everest). Du får servert fantastisk mat på lodgene. Vær forberedt på en annerledes opplevelse enn den du får hjemme.
Babu Guiden vår og Bakta bæreren vår var helt fantastiske. På Annapurna Basecamp møtte vi en nederlandsk kvinne som hadde fått høydesyke og var ganske så redusert. Hun hadde en ung uerfaren guide. Hvis hun hadde blitt dårligere hadde de måttet ta henne ned i nattemørke til en lodge som lå på lavere høydemeter. Jeg og Kim diskuterte om guiden vår ville fulgt denne damen ned hvis det ble kristisk. Jeg mente han ville gjort det og Kim mente at han ville fulgt oss. Vi spurte han og jeg hadde rett:-) Du vet du er på tur med rett guide når han ikke bare er opptatt av liv og helse til de han er betalt for å følge opp.-)
Mange er redd for at de ikke skal klare høyden her i Nepal. Det som er viktig er å gå med en guide som man føler seg komfortabel med. Det er masse gode guider her nede og jeg har vært heldig og hatt gode ansvarsfulle guider på alle turene mine. De sier at de står til tjeneste 24/7 mens du er på tur og de mener det virkelig.
Det er en ting jeg egentlig visste fra før, men som jeg er helt sikker på nå. Jeg trives utrolig godt med å være på fjellet. Jeg er i ferd med å bli helt fortapt i den vakre naturen og de store fjellene her nede. Jo lenger opp i fjellheimen jeg kommer, jo mer våkner kropp og sjel til live.
Jeg var på tur med Mountaing Delight denne gangen også. Basert på de erfaringer jeg har med å være på tur med dette selskapet kan jeg anbefale dem.
Kontaktinformasjon:
Mountain Delights Treks & Expedition
Z-street Thamel, Katmandu, Nepal
e-mail: info@gotomountain.com
