P toppen av Ama Dablam

13 mneder etter frste mtet mitt med Mount Everest regionen i Nepal var jeg i november 2013 tilbake for klatre Island Peak og Ama Dablam. Da jeg var der frste gangen falt jeg pladask for Ama Dablam. Merete som jeg var p tur med og jeg pratet om reise tilbake klatre det vakre fjelllet en dag. Jeg hadde ikke planlagt klatre Ama Dablam p denne reisen min i Asia. Av og til fr man en mulighet man ikke kan si nei til. f vre med Mingma Tshiring Sherpa som er en av Nepals mest erfarne hfjellsguider klatre Island Peak (6.189) og Ama Dablam (6.812) var en slik mulighet for min del. Et lite kvantesprang for meg som hadde Store Skagadlstind (2.405) som hyeste toppbestigning fr jeg startet p turen i januar 2013:-)

P grunn av at ustabile vrforhold hadde medfrt at flyplassen i Lukla var delvis stengt, fly vi til Lukla med helikopter. Vi ankom Lukla p ettermiddagen og frste overnattingen var i Phakding to timers gange fra Lukla. Vi fortsatte dagen etter til til Namche Bazar som fra gammelt av er et gammelt handels knutepunkt hvor handelsreisende fra Tibet pleide komme for selge varene sine. Idag lever de hovedsakelig av turisme i denne landsbyen med 500 faste innbyggere.

Namche Bazzar:


I Mount Everest omrdet bor folkegruppen Sherpa. Mange tror at Sherpa er betegnelsen for en person som brer baggasje p turer. Det er det ikke det er et eget folkeslag som tradisjonelt lever hovedsaklig i Mount Everest regionen og de tilsttende regionene i Nepal. N til dags har mange av dem bosatt seg i hovedstaden Kathmandu.

I Navmche Bazar er alle opptatt av forholdene p Ama Dablam. Det er midt i sesongen for klatre dette fjellet n. Etterdnninger etter en syklon som herjet India har medfrt at det kom usedvanlig store snmengder i Himalaya i oktober. Dette har medfrt at mange av de turistene som har reist til dette omrdet for klatre forskjellige topper m reise hjem igjen uten toppbestignig. P Ama Dablam medfrer dette snskredfare og at de hadde problemer med f hengt opp klatretau til de verste teltcampene og toppen. Vi hrer rykter om grupper som har gitt opp og er p retur. Vi skal ogs klatre dette fjellet men det er frst om en 20 dagers tid, da vi skal bestige Island Peak frst lengre oppe i dalen som del av aklimatiseringen. Mingma er helt avslappet til forholdene p Ama Dablam. Hans vurdering er at det vil ta en ukes tid med nattefrost s vil snen sette seg, skredfaren reduseres og mulighetene for f satt opp tau til toppen ke. Det eneste jeg kan gjre er vente og se hva som skjer. Dette er noe man venner seg til nr man klatrer topper. Til og med i Norge m du vre forberedt p at vrforhold stopper deg fra n toppen.

Ama Dablam sett fra Namche Bazar:

Vi beveger oss sakte, sakte oppover dalen gjennom sm landsbyer omgitt av hye snedekte fjell i fantastisk solskinn. Fra Namche Bazar og oppover er Ama Dablam synlig overalt hvor vi gr. Vi bruker 5 dager fra Namche Bazar til Island Peak Basecamp hvor vi skal starte bestigningen av fjelltoppen Island Peak. Vi har fulgt dalen som frer opp til Everest Basecamp oppover i to dager hatt en aklimatisringsdag i landsbyen Dingboche, fr vi svinger av fra stien mot Everest Basecamp mot den lille landsbyen Chuckung. Dalen vi gr i opp til Island Peak er noe av det vakreste fjelllandskapet jeg noen gang har beveget meg i. Vi gr i en dal mellom fjellkjeden med 8.000 metrene Mount Everest og Lothse p den ene siden og Ama Dablam p den andre siden. Rett foran oss ser vi Island Peak og en rekke andre fjellkjeder. Naturen er s vakker og majestetisk her s det fles nesten litt uvirkelig. Vi overnatter i Chuckung fr vi fortsetter inn til Island Peak Basecamp dagen etter hvor jeg tilbringer de frste nettene mine i telt p turen.

P vei opp mot Island Peak(Island Peak er den lille toppen til ventstre p bildet):



En nyssgjerrig Jackokse:

P vei inn til Island Peak Basecamp treffer vi p to av brdrene til Mingma, Pema og Pasang som ogs er p vei inn til Island Peak med en britisk gruppe. Mingma og de 6 brdrene hans har lang erfaring og mange meritter opp i Himalayafjellene. Mingma har selv vrt p toppen av Mount Everest hele 19 ganger. Sammen med de syv brdrene sine str han oppfrt med to rekorder i Guiness Recordbok. Mingma og brdrene er i Guiness Rekordbok fordi alle 7 brdrene har besteget Mount Everest og de str ogs oppfrt som den sskenflokken med flest Everest bestigninger med 42 bestigninger. Rekorden er fra 2006 og de er n oppe i tilsammen 57 bestigninger. Mingma var ogs frste nepaleser som besteg K2. Mingma er oppvokst p 4.000 meter i nabodalen til Mount Everest kalt Rolwalling. I denne dalen er det et aktivt klatremilj, og det er tilsammen 70 personer som har vrt p toppen av Mount Everest fra dette lille samfunnet.

Mingma og brdrene:

Vi installerer oss i basecampen rundt lunsj og resten av dagen gr med til slappe av og snakke med de andre som er der for bestige Island Peak. Vi skal st opp klokken ett p natten for starte p toppbestigningen, s det blir en tidlig kveld. Jeg blir vekket midt p natten og etter en enkel frokost gjr vi oss klar for starte. Foran oss ligger en ti timer lang kraftanstrengelse hvor vi skal opp og ned igjen ca. 1.100 hydemeter. Siste biten til toppen er vi innbundet i tau. Jeg kjenner at vi er oppe i hyden nr vi starter g for jeg er veldig kortpustet og m g veldig sakte. Vi beveger oss opp noen fjellsider i mrket som virker uendelige.Vi nr toppen rett etter soloppgang i skinnende solskinn, og har en fantastisk utsikt fra toppen av fjellet bde mot Mount Everest og Lothse p 8.000 meter, nr vi snur oss har vi utsikt en annen 8.000 meter Makalu.

P toppen av Island Peak:

Vi ankommer lanbyen Pangboche hvor stien til Ama Dablam Basecamp starter. Vi har en hviledag her nede p 4.000 moh. fr vi skal begynne bevege oss opp mot Ama Dablam. Vi har vrt oppe i fjellene i nesten 2 uker n og det er fortsatt ingen som har besteget Ama Dablam denne sesongen. P lodgen vi ankommer er det grupper som har ventet i nesten 3 uker p at tauene skal settes opp til toppen. Fortsatt er det kun satt opp tau til Camp 2, Camp 3 og toppen gjenstr. Det er mye spekulasjoner om det i det hele tatt vil bli mulig bestige fjellet denne sesongen. Jeg forholder meg rolig. Hvis vr og freforhold forhindrer oss i n toppen er det ikke s mye f gjort med det. Jeg vet ogs at vi har nesten10 dager med aklimatisering foran oss fr vi skal forske oss p toppen.

Landsbyen Pangboche:

Dagen etter fortsetter vi g sakte opp mot Ama Dablam Basecamp og vi ankommer basecampen til lunsj. Det er fortsatt solskinn fra skyfri himmel og temperaturen kommer opp i 10 til 15 grader p dagtid. Landskapet er nesten enda vakrere her ved foten av Ama Dablam enn i dalen opp til Island Peak. Det er hye fjell se p alle kanter. Vi tilbringer tre netter i basecamp hvor vi begynner med en dagstur opp i hyden, for s sove i basecamp. Dag nummer to har vi besk av en lokal Lama som utfrer en pujaseremoni for oss. Det blir ogs litt tid til trene litt p klatring og rappellering. Vi er kommet til 16. november og endelig fr vi den beskjeden vi har ventet p. Det er lagt faste tau til toppen av fjellet og frste gruppe har hatt sin toppbestigning. Det er fortsatt 6 dager igjen til vi skal forske oss, s vi fr krysse fingrene for at vret fortsetter vre bra.

Basecamp Ama Dablam:


Utsikt fra Basecamp:

Pujaseremoni med en Lama fra et av de mange klostrene i Mount Everest regionen:




Vi blir vekket tidlig dagen etter og gjr oss klar for begynne p akklimatiseringsturen opp til Camp 1 som er 1.100 hydemeter og 6 kilometer unna. Denne ettappen er ikke noe vanskelig gjennomfre snn rent klatremessig, men den er krevende siden den er s lang og vi bestiger s mange hydemeter. Landskapet oppe i fjellene er bare helt utrolig, og jo lenger opp vi kommer,jo mer pner landskapet seg. Vi ankommer Camp 1 p ettermiddagen Denne campen ligger oppe p en fjellhylle og det er relativt bratt og luftig hvorhen du ser. Ama Dablam ligger og bader seg i ettermiddagssolen bak oss og er et bevis p at vi har noen harde kter foran oss fr vi er p toppen. Dag nummer to av aklimatiseringsturen skal vi g opp til Camp 2, snu og g tilbake til basecamp. Vi starter ut av campen med feste oss inn p faste tau, og p hele etappen er vi inbundet i tau. Denne dagen er jeg virkelig glad for at jeg er p tur med Mingma, for her trenger jeg bde moralsk sttte og hjelp med klatringen. Vi beveger oss i et landskap hvor vi gr p sndekte rygger hvor det er noen hundre meter ned p hver side. Vi ankommer Camp 2 som ligger p en knttliten fjellhylle p 6.000 moh hvor det kun er plass til 8 telt. Vi snur rundt lunsjtider og beveger oss ned samme veien vi kom opp. I Basecamp har vi to hviledager og det trengs, fr vi starter p selve toppbestigningen opp til Camp 1 hvor vi overnatter, s til Camp 2 hvor vi overnatter, og vi skulle ogs ha overnattet i en 3. Camp litt lenger oppe i fjellet. P grunn av de spesielle snforholdene i fjellet denne sesongen hadde de ikke ftt satt opp Camp 3 p en egnet plass s vi m gjre topp forsket vrt fra Camp 2.

Camp 1 p vei opp til Ama Dablam:


Klatresherpaene:


Ama Dablam fra Camp 1. Fortsatt et stykke igjen til toppen:


P vei opp til Camp 2:


Mingma Thsiring Sherpa:

Camp 2:

Vi blir vekket ved ett tiden p natten gjr oss klar, spiser frokost og starter g mot toppen ved to tiden. Vi har p stegjern og gr p faste tau hele veien opp til toppen. Vi starter opp den bratte snbakken kalt Great Tower og det er fullstendig mrkt rundt oss p alle kanter, det blser og det er kaldt i fjellet. Slik fortsetter oppover i flere timer inntil vi begynner se antydning til soloppgang. Det blser kraftig og jeg er glad for at jeg har investert i dundress. Jeg begynner kjenne at pusten blir kortere og kortere s det blir g noen f steg for s f pusten igjen. Slik fortsetter jeg til jeg er p toppen. P toppen av Ama Dablam har vi en fantastisk utsikt. Vi ser 8.000 metrene Mount Everest, Lothse, Cho oyu, Makalu, Manasulu og Kanchenjunga. Solen skinner og det er fantastisk st her p 6.812 moh og nyte utsikten. Det er en utrolig flelse og endelig ha klart n toppen p dette fjellet som betegnes som et av verdens vakreste fjell.

Livet er herlig nr man tr leve det!

Vre tilstede for andre:-)



Min frste trek i Nepal var et i omrde rundt Ganesh Himal som ikke er veldig mye beskt av turister. Jeg var p telttrek i 12 dager alene med 7 nepalesere som var guide, kokk, kokkeasistent og brere. For mange norske hres nok dette ut til vre en veldig ?egoistisk? mte trekke p. Etter ret mitt i Asia ser jeg litt anderledes p det. I et land med over 40% arbeidsledighet gir du 7 personer lnnet arbeid og hardt tiltrengte rupies. P denne trekken hadde jeg vrt p tur i 11 dager fr jeg traff noen andre turister. Det var en far og snn fra Sverige.

Da jeg vandret oppe i dette vakre landskapet p mellom 3.000 og 4.000 meter tenkte jeg for frste gang p hvor heldig jeg er som er fdt og oppvokst i Norge. For frste gang p turen tenkte jeg at jeg m finne en mte gi noe tilbake til disse fine menneskene, i dette lille vakre fjellandet som jeg er blitt s glad i. Ideen om arrangere charityfester i Norge for samle inn penger til gode forml ble skapt. Noen mneder senere p reisen min p en annen vandring i fjellet begynte drmmen om klatre Mount Everest vokse i meg. Denne drmmen opplever jeg som veldig selvsentrerende og egoistisk. Jeg har syslet med tanken en stund p hvordan jeg kan finne en mte kombinere Everest drmmen med samle inn penger til et godt forml.

Jeg er litt tom for ideer p hvordan jeg kan gjre det. Det jeg har kommet frem til er at jeg nsker gi noe til de som bidrar konomisk gjennom en opplevelse. Jeg har lyst arrangere en fest nr jeg kommer hjem fra Everest uansett om jeg klarer n toppen eller ikke. Det er viktig for meg at dette blir noe som jeg klarer hndtere p egenhnd, noe som innebrer at selve arrangerementet m vre akkurat passe stort. For begrense arbeidsbyrden med kvalitetssikre mottageren av pengene som blir samlet inn, har jeg vrt i kontakt med en norsk seris aktr som har et prosjekt i Nepal som jeg kan samle inn penger til.

Har du som leser denne bloggen noen ideer som du nsker dele med meg, kan du enten legge en kommentar i kommentarfeltet p bloggen, eller p facebooksiden min, eller sende meg en melding p facebook

Kommentarene som kommer inn til bloggen min godkjenner jeg fr de vises. Hvis du nsker kommentere og vre annonym skriver du det i kommentaren.

Ting jeg ikke kan er morro:-)

Ja da har jeg hatt en kjempefin helg p isklatrekurs med Oslo Klatreklubb i Rjukan. Isklatring er en ny ting jeg ikke kan. Jeg har noen store blmerker p knrne etter at jeg har dunket knrne x-antall ganger inn i isen, og et usynlig kutt i overleppa etter at jeg var i nrkontakt med isksen min. Bortsett fra det er jeg like hel, s jeg er fornyd.

Det var en spennende ny opplevelse forske seg p isklatre. I -10 grader og snstorm var det ganske friskt p sndagen. Vret til tross var det gy klatre i en natur som var som tatt ut av et postkort med en halv meter med nysn, frosne fosser som vi klatrert p og sndekte trr. Dette ga mersmak og jeg skal opp til Rjukan igjen allerede til helgen for klatre mer.

Igr gjorde jeg ogs noe jeg ikke kan. Jeg var med en venninne p dekktrening og trakk dekk opp bakkene ved Wyller lypa. Dette er en treningsform som jeg har ftt anbefalt av venninnen min og det ga ogs mersmak. Det blir nok dekktrekking et par ganger i uken minst i ukene frem til jeg reiser til Nepal for bestige Mount Everest.

Jeg fler virkelig at jeg har fortsatt utvide horisonten min i de dagene jeg har vrt hjemme i Norge. Det fine er at man ikke trenger reise til andre siden av jordkloden for ha det morro og oppleve nye utfordinger. De finnes over alt. Det er bare ha yne, rer og nese i modus for oppdage de:-)

Jeg tror jeg kommer til prve flere ting jeg ikke kan i nrmeste fremtid.

Fles godt vre hjemme igjen:-)

Ja n har jeg vrt hjemme i Norge i noen dager. Det er rart vre hjemme igjen, samtidig som det fles riktig og godt. Jeg har blogget tidligere om at jeg var opptatt av ha et godt liv i Norge fr jeg dro. Jeg har sett s altfor mange som reiser ut mens de mistrives med livet sitt i Norge. Den flelsen nsket ikke jeg ha med meg i ryggsekken! Jeg ser n at jeg har lykkes med strategien min. Det er gy vre hjemme igjen.


Her er bilde av bilen jeg har vrt p Rent A Wreck og leid for de mnedene jeg skal vre hjemme. Livet disse mnedene inntill jeg reiser tilbake til Nepal kommer til best av mye trening. Jeg skal trene to ganger daglig for komme i god form.

I helgen skal jeg p isklatrekurs p Rjukan. Dagene etter at jeg kom hjem har gtt med til lete frem tur utstyret mitt, fra de 35 flytteskene som str i boden i leiligheten min og p stabburet hos vennnen min Anne Sofie. Jeg har funnet alt jeg trenger bortsett fra klatrehjelmen min, s hjelm m jeg lne.

Jeg gleder meg til forske meg p isklatring som er en ny ting jeg ikke kan:-)

Mount Everest neste.


Ja n er jeg kommet meg vel hjem til Norge etter ret i Asiat. Siden jeg skal tilbake til Nepal i slutten av mars for forske bestige verdens hyeste fjell Mount Everest, har jeg flyttet inn hos en av de snille venninnene mine, og forsker leie ut leiligheten min for ytterligere et halvt r. De neste mnedene har jeg planer om ha to treningskter daglig. Jeg har den frste klatrekten min i formiddag, og til helgen reiser jeg til Rjukan p isklatrekurs.

Dette livet str ikke stille!

Du som leser dette lurer kanskje p hva det er som fr meg p ideen om bestige verdens hyeste fjell. Den viktigste grunnen til at jeg vil opp i fjellene igjen p ekspedisjon er pasjonen jeg har for Himalaya, kulturen og menneskene du mter oppe i fjellene, Siden jeg har vrt masse i Nepal har jeg truffet mange personer som klatrer 8.000 meter topper. Det er noe med at ting har en tendens til bli litt mindre uoppnelig nr du snakker meg personer som gjr det. Dette er en erfaring jeg har tenkt ta med meg til andre omrder, hvor jeg str overfor noe jeg har lyst til gjre som virker fullstendig utenfor rekkevidde. Det er ekstra uoppnelig fordi du ikke vet noe om det. Det er bare begynne snakke med noen som vet mer enn deg selv, og begynne underske hva som skal til for f det uoppnelige til bli oppnelig. Jeg har mange snne omrder foran meg de neste rene.

Nr det gjelder beslutningen min om forske meg p bestige Mount Everest, s fles det helt riktig. Jeg vet det blir tft, men jeg er overhode ikke nervs. Tvert imot er jeg velding rolig inni meg, noe som jeg tar som et tegn p at jeg har tatt riktig valg. Skal du gjre dette s m du bestemme deg for at du vil til topps. Frste gang jeg var p tur i Everest omrdet oktober 2012, droppet jeg flere av 5.000 meter toppene vi skulle bestige, nettop fordi jeg ikke hadde denne viljen til ville bestige dem. Denne viljen har jeg hatt fr da jeg trente Karate, og den har heldigvis kommet tilbake igjen ilpet av ret mitt p reisefot.

Jeg reiser selvflgelig med en mlsetting om st p toppen av Mount Everest i midten av mai en gang. Klarer jeg det ikke er det ikke verdens undergang. Jeg gleder meg som en unge til f to vr mneder oppe i indrefileeten av Himalaya.

Etter Mount Everest ekspedisjonen skal jeg tilbringe to mneder i Nepals hovedstad Kathmandu. Mlet med oppholdet i Kathmandu er gjre andre ting som ligger utenfor rekkevidden min idag, som kanskje frer til at jeg fr muligheten til tilbringe mer tid i Nepal i fremtiden ogs. Vi fr se hvordan det gr. Frste fokus er trene for Mount Everest, s fr vi se om tankene mine om overfre efraringen min fra denne ekspedisjonen kan overfres til andre omrder i livet.

Det er ihvertfall verdt et forsk!

It is time to go home.......:-)


When my friend Ven Nandaka finally managed to convince me that it was not Tuesday as I was totally sure about was my departure day from Mandalay but Monday, was I sure that it was time for me to go home. This is the second time in the last two weeks that I am wrong about my departuretime, and find out just in time to catch the flight.

When I was flying to Mandalay was my brain out of order! I turned up at the check in counter to AirAsia without a papercopy of my approval letter for my Visa on Arrival in Myanmar. When I came to the counter in the departure hall where you shall deliver the departure form that you fill out when you arrive in Thailand, was I swearing BIG TIME. I had no clue where and if I still had it. I found it at last as a wrinkly paper in my bag. Puuuuuuuuh! When I arrived in Mandalay did I pick up the wrong backpack at the airport:-)

This is not the worst travelmistakes I have done in my life. I have been on the wrong airplane, and discovered that it was not the right one when it was ready for takoff. I have also had an extra night in Dublin because I arrived at the ariport to late for departure.......:-)

I look forward to go home and start on my next chapter. I wonder how my life will look like in january 2015. Only time can tell:-)

I wonder how it will be to arrive in Norway, in -15 degrees without my winter clothes tomorrow.

HAPPY NEW YEAR!

New years eve 2012, Courmayeur Italy.

New years eve 2013. Tonsai Beach Thailand

Today is the last day in 2013 and tomorrow is the first day in the new year 2014. I hope that some of you who reads this blogg, realizes a dream or two in the year to come. Making dreams come through does not just happen. You must make an effort yourself to live out your dreams. Sometimes it requires that you have to train hard to get in better shape, other times do you have to involve people you may not know, and it can also be that you have to work mentally with yourself to find the courrage to take the step out of the known territories.

Personally have I been working on many different levels within myself, and had contact with people I do not knowto make my dreams come through. What life has learned me is that it is always worth the hard work. Even the times my dreams does not turn out the way I had expected. There are always something to learn from taking a step into the unknownJ

HAPPY NEW YEAR!

Only 20 days.........


I got an e-mail from Norwegian the other day informing me that it is only 20 days left until I shall fly back to Oslo with them. 14. January am I leaving Asia for this time. I know for sure that it was meant to be that I should go on this journey now that I see the outcome of this year. I have only had good experiences. I think we can say that I was ready for it. I had used some time preparing myself for it, especially on the mental side. The last days I am on this journey will I enjoy with a Happy Heart, on the beach in Thailand and Mandalay in Myanmar. I have visited both places before on my journey, and I am looking forward to go back.

I am ready for my return to Norway now, and look forward to come home for a short while. I am preparing myself for the future, and have some ideas about how I want to live my life in the years to come. If I succed in making my plans a reality, will my life be totaly different in the future than in my past. I do not know if I will succued but i will at least give it a try.

I will not be in Norway very long, since I have already purchased my return ticket to KatmanduJ

In the same place........


After eight months in India and Nepal have I arrived on Tonsai beach again for the second time on this one year journey. It is funny to be back. Part of my mind is still up in the mountains in Himalaya. The rest of me am present here and now on this relaxing and laydback beach in Thailand. Tonsai beach is a beach with a lot of friendly people outside Krabi. It is a place where climbers and backpackers hang out, and I have travelled to this beautiful place to climb and hang out with good friends.

I am sitting on the beach wtiting this blog and I am looking out on the sea in front of me. Local boats are passing by in the bay, the sun is shining and there are not much people on the beach. In other words it is a good place for reflections. When I return to places I have been to before do I tend to be very intuitive, and start to feel and reflect on if something feels different inside from last time I was there. For me is this the best way to measure the changes that is going on inside of me.

I went sportsclimbing for the first time since i was on Tonsai in March yesterday and I could feel that I have changed on the inside. I am climbing the same routes that I climbed last time I was here. My physical climbing abilities are the same, but it feeling different on the inside. I am not so afraid as I was last time when I am up in the climbingwall. I remember when I started with sportsclimbing 3 years ago, I was so scared of heights, that my friend who was belaying me had to take me down from one of the easy walls in the climbinggym I go to. I was only five meters up in the wall..... Even when I was here last year was I much more afraid than what I am now. The journey that I have been on the last eight months has definitely been a good scare for heights. The main activities in this period has been mountaineering, yoga and a lots of good talks and interactions with friends that I have met from all over the world. I think my experiences and the fact that I am planning to go on a expedition to summit Mount Everest next spring, has been positive for my mental condition in this present moment.

Yesterday when I was climbing started I to philosophize about my balance in the climbingwall and what balance is. For me where I am right here and now have balance two different meanings. We often talk about having balance in life between work, family, friends and so on...... This kind of balance is one that after my opinion is going on for the most time in our head, where we try with our consiousness to balance differesnt kind of activities we have to or fancy to do.

The other kind of balance that I am feeling when I am climbing is a kind of balance that is going on within my body. The bodyfelt balance is after my opinion steadiness felt within the body and mind. To work with this type of balance requires something else than the first type. Often requires that you work with physical excercises who strengthen your balance, or it can also be done by getting yourself in to situations where you are out of balance. One example from climbing is to get yourself in a situation where there is a high risk of falling.

I fancy this last type of balance where you have to work on inner steadiness. I am wondering if working on this form for balance will help us beeing more balanced in other areas in life to? I know that I have the intention to give extra attention to my inner steadiness in the year that lies ahead of me.

One thing that has not changed is my passion for this kind of climbing. I just love all the activities that I do that are related to moutaineering. I do not want to change my passion for the mountains and moutaineering. I sitting here on the beach looking on the blue marks I have on my knees and legs for yesterdays climbing. I am happy:-)

I will again excuse myself for that my english is not perfect.

Time to leave Kathmandu.........

Today is my last day in my favourite city in the world Kathamandu for this time....... My time here in Kathmandu and in Nepal has been a lifechanging experience. I have climbed some mountains that I never dreamed of climbing this year, when I first arrived in Kathmandu in April. I have made a lot of good friends with both nepalese and foreigners. It is so easy to connect with people in this city. I have had friends visited me while I have been here. Both from Norway and people I have met in other countries on my journey.

This city is chaoutic, polluted and dirty, but it has a good energy that I have not felt any other places in the world. The people here have a hospitality that are amazing and I have had many special moments with the locals. After my opinion are the two most important assets this country has the people and the moutnains. I will thank all my friends that has been with me here in Nepal for making my time so special for me.

I will return to Nepal many times in the future. I hope that I will get company from some of my norwegian friends and my family. Nepal and Kathmandu has definitely captured a special place in my heart. I will be back very soon..............








Time for inner growth


I will try to blog in english so my friends all over the world can read this blog. It will not be perfect english, but I do not care about that. It is what I want to share with you that are the most important.

As some of you know am I a fan of Paulo Coehlo. I "Like" him on facebook and this morning read I this phrase written by him:

Solitude is not the absence of company but the moment where the soul is free to speak to us and help us to decide what to do with our LIFE.

This phrase made sence to me today. After I came back from the Mountains where I summeited Ama Dablam (6.812 meter) and Island Peak (6.189 mete), has I spent most of the time on the sofa absorbing what I have experienced in the mountains, and working mentally on what to do with my future. The tour in the mountains was the last one on this one year journey I am on, and in littlebit over a month am I going back to Norway.

My 100 days in Himalaya has been a lifechanging experience. I feel a inner peace when I am in this mountains, that I have not felt many other places in the world. The last tour where I was climbing Ama Dablam and Island Peak was a door opener in to some new places within. Especially climbing Ama Dablam stretched me not out of but maybe into my comfortsone. I realized that I get this inner peace when the surroundings becomes extreme. Not dangerous but extreme. There is a difference between these two settings. Have you got the right competence or are with people that has the right competence and attitude to consider theirs and my ability in a extreme situation, can a extreme situation feel very safe. That is why I always use guides when I want to do things that is outside my own competence zone. I have always been lucky with the guides I have been with, and I have experienced that the guides has made us turn around and go back because of bad weather.

On this trip did I need two attempts on Island Peak. On the first attempt did I have to turn around on 5.500 meters when I threw up. It is no mercy when you are up in high altitude. If you trhow up is it most likely a sign that you are starting to get altitude sick. The comming night on my second attempt did I manage to summit without any problems On Ama Dablam was I only short breathed in high altitude. Summiting this mountains would never had been possible for me if I had not been with very experienced people. I am so impressed over the job my guide Mingma Sherpa and his team in Ascent Himalaya Treks & Expedtion did, that made it possible for me to fullfill a dream and summit these beautiful mountain Ama Dablam.

When it come sto the near future am I going back to Norway for a short time. I will only stay in Norway for 2.5 month, before I go back to Nepal for 4 month. I am working on extending the lease contract on my flat in Oslo with 6 months. I have asked a friend if I can rent a room in her flat, and for the moment have we got some interesting and good dialogues about what this will mean for both of us.

After the breakup with my ex partner has I been single in 7 years now. I am a littlebit tired of living alone, and want to have company with other people at home in my daily life. I am seriosly thinking about renting out my spare bedroom when I go back to Norway in august, to fulfill this wish.

When it comes to what I shall do for a living in the future is everything still up in the air. I have some ideas that I am checking out but nothing is concrete yet. I think that this situation with having my future plans up in the air, is the main reason why I like this Solitude so much. I need time to grow on the inside and figure out what my values and motivations are, so I can take the right decisons about my future on the outside.

Since this is one of my first blogs in english, will I be glad for any feedback that can improve my writing on future english blogs.

The "small mountain" in the middle of the picture is Island Peak



Me and Ama Dablam from camp 1 on 5.700 meters




Lat dag i Kathmandu


Av forskjelllige rsker er det noen mneder siden jeg har blogget n. Bakgrunnen for det er litt delt. Frst s rk hardisken p Mac'en min, s jeg mtte ha den p reparasjon. S fikk jeg besk av venninnen min Anikken som jeg reiste til Bhutan med og gikk the Snowmantrek. Da jeg kom "hjem" til Kathmandu fra Bhutan hadde jeg kun noen dager i byen, fr jeg reiste opp i Himalaya for bestige noen fjell. De siste mnedene har med andre ord vrt innholdsrike, intense og har gitt meg muligheten til strekke meg p mange plan:-) Jeg lover at jeg skal komme sterkt tilbake blogge om opplevelsene jeg har hatt. En ting er jeg 100% sikker p. Jeg er lidenskapelig ineressert i hye fjell......:-)

Det er deilig vre tilbake i Kathmandu og ha noen rolige dager. For de siste 14 dagene mine her har jeg leid meg en leilighet. Akkurat n ligger jeg p sofaen og puster ut litt etter alt jeg har opplevd p mange plan de siste mnedene. Jeg har masse gode minner og mange tanker som skal fordyes og jobbes med. Livet er aldri kjedelig! Det utfoldes p forskjellige arenaer og godt er det. Jeg kan ikke leve et liv med 110% action hele veien, da blir jeg veldig sliten. Halve moroa er ha tid til glede seg i forkant og kose seg med minnene i etterkant. Jeg har vrt s utrolig heldig p denne turen som har truffet de menneskene jeg har truffet, og ftt lov til oppleve det jeg har opplevd. Jeg har ikke hatt et kjedelig yblikk eller en kjedelig opplevelse p de 11 mnedene jeg har lagt bak meg. 5 av dem er tilbrakt her i Nepal. Jeg har sett to kull med kattunger vokse opp p stamrestauranten min p den tiden jeg her vrt her.......

Utrykket "Life is like a box of chocolate" liker jeg veldig godt. Jeg har kun spist favorittene mine:-)

Livstegn fra India


P livets landevei her i India har jeg den siste halvannen mneden rettet fokuset innover, og forskt vre tilstede i de prosessene som jobber inni meg. Det finnes en tid for ha masse ytre impulser i tilvrelsen som mnedene jeg tilbrakte i Nepal, og frste delen av oppholdet i India oppe i Himalaya. Etter en periode med masse ytre inntrykk har det vrt deilig med en rolig periode her i India, hvor jeg har hatt tid til absorbere og bearbeide alle inntrykkene jeg har opplevd. Se litt innover i meg selv og hva som foregr p innsiden. Jeg praktiserer yoga og mediterer daglig samt at jeg gr og fr ayurvediske behandlinger. Jeg tilbringer masse tid for meg selv men treffer ogs mange reflekterte mennesker som er p deres personlige reiser her i India, som er morsomme diskutere med.

En ting som blir stadig klarere og klarere for meg p min sken innover i meg selv, er at den eneste personen jeg kan gjre noe med er meg selv. Det innebrer at jeg m gjre noe med meg selv hvis jeg nsker endringer i omgivelsene. Verktykassen min for jobbe med meg selv er yoga og meditasjon, og gode samtaler med de menneskene jeg treffer p min landevei. Jeg innser nr jeg sitter her og jobber med meg selv hvor heldig jeg er som har s mange flotte mennesker i omgivelsene mine hjemme, som gir mitt indre liv nring og livskraft. Takk til alle dere der hjemme for deres tilstedevrelse i livet mitt. Dere har alle spilt en viktig rolle for meg i den reisen jeg har vrt p, som har frt meg hit hvor jeg er i dag.

Livet setter deg av og til i situasjoner som fles litt utfordrende nr du frst blir presentert for dem. Den innsikten jeg begynner f med slike situasjoner, er at de skjer med en hensikt om at du skal lre noe av dem. Det gjr jeg gang p gang.

Det meste i livet mitt er veldig bra n men jeg har noen omrder jeg nsker jobbe med utvikle. For gjre det vil jeg fortsette jobbe med meg selv uten vre for streng:-)

Virkeliggjre drmmer.........


I dag har jeg lyst dele noen tanker med dere om det virkeliggjre drmmer. Noen drmmer er virkelig enkle virkeliggjre som for eksempel en drm om hvor jeg nsker tilbringe neste ferie. Forutsatt at kostnaden ved komme seg til drmmestedet er innen rekkevidde og det ikke er for fysisk krevende komme seg dit. Andre drmmer er litt mer krevende n. En slik drm kan for noen vre bestige Galdhpiggen, mens det for andre kan vre g til Nordpolen. Eller det kan vre skaffe seg en grd p landet.

Hva som kan defineres som en annen drm kommer helt an p omstendighetene til drmmeren. For meg m en slik drm fles litt stor og skummel virkeliggjre. For meg var denne turen som jeg er p n i Asia en slik drm.

Jeg har en venninne som har vrt crazy og investert maaaaaaasse penger i en hestegrd for drive med hest, som har vrt hennes store drm s leeeeeenge jeg har kjent henne. Hennes kommentar til beslutningen om investere i denne grden var. Jeg m bare gjre det. Jeg orker ikke sitte angre p at jeg ikke gjorde det nr jeg blir gammel.

Har du en drm som du synes er uoppnelig og skummel?

Har du noen gang tenkt p hvorfor du synes den er uoppnelig og skummel?

Hva er det verste som kan skje?


For meg er de drmmene som ikke er konkrete og hndfaste de som jeg synes er mest skumle. Som denne reisen jeg er p n var fr jeg forlot Norge. Jeg visste jeg skulle til Myanmar og undervise p en klosterskole, en strand i Thailand, til Nepal og Yoga i India. Mye var ikke p plass fr jeg reiste og jeg visste jo ikke hva som ville mte meg p veien heller. Tenk om jeg ikke ville like vre p reise alene eller at jeg ble sittende tiltaksls p et hotellrom og ikke klarer gjennomfre noe av det jeg har tenkt meg.

Frykten for at det ikke gr som forventet er en av de viktigste grunnene som holder meg fra ta steget fullt ut og virkeliggjre drmmene mine. Tenk hvis jeg mislykkes...... skummelt:-)

Jeg har lyst ha kontroll p alle faktorer og helst vite med 100% sikkerhet at drmmen fr forventet utfall fr jeg tar frste steget. Det er bare en ting si om det; i mange tilfeller er det umulig forutsi utfallet.

Jeg har truffet mange spennende mennesker som har drmmer som de forsker gjennomfre p turen. Noe av det de trekker frem som man m vre forberedt p er at veien til realisere drmmen ikke alltid er rett frem. Du skal vre forberedt p at de aktiviteter du engasjert setter i gang med for oppn drmmen, ikke alltid gir forventet resultat. Da er det viktig at du ikke mister motet og gir opp. De forteller ogs at man m vre forberedt p at det tar lengre tid gjennomfre drmmen enn forventet. Med andre ord m man vre forberedt p tenke laaaaangsiktig. Dette tror jeg p.

Jeg har ikke lyst til slutte leve ut drmmene mine nr dette ret er omme det er sikkert:-) Jeg m nok bare fortsette jobbe med frykten min for mislykkes, og finne ut av hva som skal til for f drmmene til bli virkelighet.

Hvis du brer p en drm du nsker virkeliggjre. Forsk tenke gjennom hva som skal til for gjennomfre den, ha en visjon av drmmen med deg i tankene dine eller hjertet hvor hen du gr, vr villig til endre p visjonen etter hvert som du fr ny kunnskap som gir bedre innsikt i hva drmmen kan inneholde, vr langsiktig og ikke vr for fordmmende med deg selv hvis den ikke blir som forventet.

Jeg fr si som Paulo Coelho skrev i Alchymisten:

When you want something all the universe conspires in helping you to achieve it.

Eller som Rumi:

As you start to walk out on the way, the way appears. Rumi:-)


SKY IS NOT THE LIMIT, YOU HAVE THE WHOLE UNIVERSE TO EXPLORE........

Jeg nsker deg lykke til hvis du forsker virkeliggjre en drm du brer p.........

DON?T GIVE UP:-)

Klr skaper folk eller..............?

De sier at klr skaper folk. Det fargerike antrekket jeg har p meg p bildet kjpte jeg i Myanmar i Februar. Det bestr av en fargerik turkis longie og en rosa bluse med brodert mnster av en fugl p. I LOVE IT!


Dette antrekket har jeg fartet rundt i og brukt mye her i Asia. I denne bloggen vil jeg dele noen av de positive tilbakemeldingene jeg har ftt nr jeg bruker dette antrekket.

Ta for eksempel forrige sndag da vi var p utflukt til det buddhistiske klosteret "The Golden Temple" i utkanten av Mysore. Jeg hadde p meg dette antrekket og inne i tempelet fr jeg blikk kontakt med en forbi passerende inder som mimer BEAUTIFUL med munnen i forbifarten. Finnes det noe mer rlig og flott enn f en slik tilbakemelding fra en fremmed forbipasserende?

Jeg kan ikke telle alle gangene jeg har hrt YOU LOOK BEAUTIFUL p gaten i Myanmar, Thailand, Nepal og n India nr jeg har brukt dette antrekket. Jeg har hatt s mange fine positive mter med menneskene jeg har truffet i templer, hotel resepsjoner, restauranter og p stranden. Jeg har ftt positive tilbakemeldinger fra venner og fremmede hver gang jeg har brukt dette antrekket.

Jeg forteller dere ikke om disse hendelsene fordi jeg digger oppmerksomheten jeg fr. Det jeg digger med disse mtene er at de inneholder kun POSITIVITET. Tenk kunne dele noen POSITIVE yeblikk med fremmende mennesker kun p grunn av noen klesplagg. Er ikke det MAGISK? Jeg kan skape positivitet hos et annet og fremmed menneske bare ved vre bevisst p hva jeg kler meg i om morgenen. Jeg synes i hvert fall det er HELT MAGISK:-)

Den verdenen vi leverer i trenger all den POSITIVE ENERGIEN den kan f. Jeg er glad for at jeg kan bidra med litt POSITIVITET i verden, kun med vre bevisst p hva jeg tar p meg om morgenen.

Har du noen snne klr som skaper POSITIVE INTERAKSJONER med de som er rundt deg, bare ved at du har de p? Hvis ikke du har det, kanskje det er p tide at du fr deg noen slike plagg:-) Jeg oppfordrer deg til ha det i bakhodet neste gang du kjper nye klr. Fortell meg gjerne om resultatet hvis du nsker dele:-)

Har lyst til skape min egen fremtid.......

Har lyst til skape min egen fremtid....... Det er noe jeg tenker en del p om dagen.

I forrige bloggen min "Flere muligheter"........... skrev jeg om hvordan dette ret p reise har pnet opp for nye og flere muligheter. Jeg skrev om at det er p tide begynne se fremover p den hverdagen som venter nr dette ret er omme og om at jeg har ftt ynene opp for hvor viktig det er ta tak i og skape sin egen fremtid.

Har lyst til skape min egen fremtid...... Jeg har i hvert fall lyst til forske. Jeg har sett gjennom gamle blogger og ser at dette ikke er et nytt tema som har begynt oppta meg akkurat n. Nr jeg ser gjennom bloggarkivet ser jeg at jeg har skrevet blogger som "Er det noe du har lyst til gjre - JUST DO IT YOUR WAY". I denne bloggen beskriver jeg hvordan jeg har jobbet med kunne leve et lidenskapelig liv i fjellet, og hvor viktig det er tenke tanken helt og fullt. I bloggen "Ekte lykke kan ikke kjpes for penger" beskriver jeg lykkeflelsen som kommer ut av intet en gr onsdag i Lofoten. Den er resultatet av mange r med bevisstgjring p hva som er viktig for meg i livet, og gjennomfringsevne til prioritere riktig. I "Er du lidenskapelig interessert" beskriver jeg hva det innebrer vre lidenskapelig interessert for meg. Jeg har ogs skrevet en blogg som jeg har kalt "Ta ansvar for hvordan du lever livet ditt" ....... Vi kan trygt si at jeg har skrevet om beslektede temaer i tidligere blogger:-)

Nr jeg leser hva jeg har skrevet i tidligere blogger, gr det opp for meg at jeg har vrt bevisst p skape min egen fremtid i noen r. Noen vil kanskje pst at jeg har vrt bestemt p g mine egne veier hele livet:-) Ja, da er det bare gjre det jeg skriver at andre br gjre. Finne ut hva jeg vil med fremtiden, brette opp armene og gjre meg klar for litt blod, svette og trer og sette i gang. Kanskje jeg klarer skape den fremtiden jeg nsker, kanskje jeg ikke klarer det. Jeg skal i hvert fall ikke sitte angre p at jeg ikke forskte.

Det som blir viktig er finne de aktivitetene som gir meg den rette indre drivkraften, prioritere og gjennomfre de viktigste. Selv om jeg har ftt utvidet horisonten min, har dgnet fortsatt bare 24 timer. Nr jeg har funnet ut hva jeg vil prioritere er det neste steget legge opp en plan for hvordan jeg skal gjennomfre aktivitetene. Mye av planleggingen legges intuitivt, og jeg er tilstede i meg selv under hele gjennomfringen. Selv om jeg jobber mye intuitivt med finne ut av hva jeg vil og hvordan jeg skal f det til, har jeg ogs mye struktur nr jeg skal finne ut av hvordan f det til og utfre. Skal jeg trene for bli bedre p ski for eksempel s bestemmer jeg meg for g p ski tre ganger i uka og holder meg til planen:-)

En ting som er drepende for evnen vr til gjre de forandringene som skal til for skape oss den fremtiden vi nsker, er at vi har det veldig komfortabelt der vi er. Litt kjedelig og litt utilfredsstillende men helt greit. Orker ikke endre p noe i dag. Det er for krevende......

Ja det er krevende gjennomfre endringer som gir mer tilfredsstillende liv og det kan innimellom koste litt. Endringer opplever vi uansett om vi nsker det eller ikke. De fleste endringer som skjer er vi bare vitne til. Som f.eks. nr noen behandler deg urettferdig. Forsk neste gang du fler ubehag for noe som skjer rundt deg og se om det skyldes en endring som berrer deg og som ligger utenfor din rekkevidde gjre noe med. Vil det ikke vre bedre vre mer bevisst p hvordan duvil leve livene og hvordan du kan pvirke innholdet i dem, enn la andre gjre det for oss? Det trenger ikke vre revolusjonerende endringer s lenge det er endringer som gjr livene litt bedre for akkurat deg og de du har rundt deg.

Flere muligheter............

Jeg skrev i bloggen min i forrige uke "Ut av eller inn i Komfortsonen", at verden har blitt mindre og mulighetene flere p denne reisen. Jeg har reflektert en del over dette den siste uken

Jeg har vrt p reise i litt over 6 mneder n. I slutten av januar er friret mitt over, og jeg m tilbake til hverdagen igjen. Jeg m finne meg en ny jobb og begynne tjene penger igjen. P samme mte som jeg gjorde meg klar til legge ut p denne reisen som jeg skrev om i bloggen "Mental forberedelse for et r p livets landevei", er det n p tide og begynne den mentale forberedelsen p livet etter dette ret.

Livet kommer ikke til bli det samme med alle de fantastiske opplevelsene jeg har hatt. De kommer til vre med meg som gode minner i alt jeg gjr i fremtiden. De er blitt en del av meg.

I de forberedelsene jeg str overfor kan jeg ikke utelate ta hensyn til det jeg har ftt oppleve, da det har utvidet horisonten for muligheter. Jeg m finne ut av hvordan jeg skal klare kombinere "det nye livet" jeg har ftt smaken p, med det livet jeg har i Norge og hvordan jeg skal tjene penger til livets opphold.

En ting er sikkert. Det livet jeg lever n har en begrenset varighet. Selv om jeg hadde hatt penger nok til leve slik jeg gjr n resten av livet, ville jeg ikke funnet det tilfredsstillende. Jeg har det supert n men det er bare fordi dette livet er for en tidsbegrenset periode. Jeg er altfor glad i arbeide. Denne bloggen jeg skriver p n hvor jeg gir utrykk for at jeg begynner tenke p livet etter dette ret er et utrykk for det.

Jeg skal bruke de mnedene som ligger foran meg godt, og finne en god kombinasjon av kos og forberede meg p livet etter dette ret. Jeg har noen baller i luften som er udefinerte, jeg har ogs noen planer som er mer konkrete som jeg hper jeg fr realisert i lpet av det neste ret. Dere vil f hre mer om hvordan det gr med disse i de kommende bloggene mine.

Det jeg har lrt av dette ret er hvor viktig det er ta tak i og skape sitt eget liv. Det er noe jeg vil fortsette gjre i fremtiden ogs:-)

Ut av eller inn i comfortsonen?



For litt over et halvt r siden solgte jeg bilen og leide ut leiligheten i Oslo for ha et frir i Asia. Ilpet av dette ret har jeg beskt Thailand, Myanmar, Malaysia, Nepal og jeg er n i India.

P denne tiden i fjor virket denne turen veldig utilgjengelig og langt i fra virkelig. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle begynne forberedelsene for f virkeliggjort denne reisen. Hele prosjektet fortonet seg som en uvirkelig drm som ikke ville vre s lett gjennomfre. Jeg snakket med venner og bekjente, kontaktet personer som jeg hadde nettverk i landene jeg ville reise til. Jeg hadde noen ideer klart fr jeg reiste, men mye er kommet til meg i de rette yeblikkene mens jeg har vrt p reisen.

Jeg hadde bestemt meg for reise 27. Januar 2013, og nr datoen nrmet seg virket det utrolig skummelt ut ta skrittet fullt ut og reise. Jeg lurte et yeblikk p om jeg var fullstendig gal som la ut p denne reisen. N nr jeg sitter her i India og ser tilbake p den tiden hvor jeg forberedte denne reisen, s smiler jeg over alle bekymringene mine.

Det frste halvret har fortonet seg som en drm. Verden er blitt mindre og mulighetene flere. Jeg ser ikke bort fra at jeg i fremtiden kan finne p ta en spontantur til mitt "andre hjemland" Nepal, for vandre litt i Himalaya. Litt mer komplisert enn pakke sekken og hive seg i bilen til Jotunheimen, men s desidert godt innenfor rekkevidde.

Ja Nepal ja. Det er et land som har ftt en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg blir drmmende i blikket og hjertet begynner banke litt ekstra bare jeg snakker om det. Engasjementet er s stort nr jeg forteller de jeg treffer p min vei om dette landet, at de fleste skjnner intuitivt hvor mye dette landet betyr for meg. Det jeg ble veldig overrasket over nr jeg var der, var at jeg nesten ikke traff noen nordmenn. Jeg hper jeg ser flere av dere i Nepal i fremtiden:-)

Da jeg satt hjemme i leiligheten min for litt over et halvt r siden, virket de aktivitetene som jeg har fylt tiden med utilgjengelige og langt utenfor rekkevidde. Jeg flte at jeg beveget meg med store skritt ut av comfortsonen. I dag nr jeg ser tilbake p den tiden som har gtt fler jeg ikke at jeg har vrt utenfor comfortsonen. Jeg har hatt mange gode opplevelser og knyttet mange nye vennskap bde til lokalbefolkningen i de landene jeg har beskt og andre som har vrt p ?loffen? som meg selv. Jeg har s desidert lrt mye om meg selv og menneskene jeg har truffet s livets landevei har vrt en fin vei a vandre p:-)



Har jeg vrt utenfor comfortsonen eller er jeg p vei inn i comfortsonen min montro. En venn av meg videresendte meg et nyhetsbrev med tittelen "Escape to reality" tidligere i uken. Der beskrev de en tilvrelse p en idyllisk feriey i Srst Asia hvor de hadde reist for jobbe med noen prosjekter. Det de tar opp i dette nyhetsbrevet er at det velge et liv p disse paradislignende plassene, ndvendigvis ikke er rmme fra en virkelighet. Det kan vre det motsatte rmme til en virkelighet....

Selv har jeg vrt veldig bevisst p at denne reisen ikke skulle vre en flukt fra en virkelighet jeg ikke trivdes i hjemme. Dette blogget jeg om i bloggen "Mental forberedelse for et r p livets landevei".

Hvis det finnes en comfortsone noe jeg tviler mer og mer p s er den i hvert fall blitt betraktelig utvidet for meg:-)

Denne reisen er bare kommet litt over halvveis. Jeg sitter her i India og gleder meg over alle de gode minnene jeg har fra det halvret som er gtt. Jeg ser ogs frem mot de reisene som ligger foran meg til hsten. Det blir mer Himalaya og mer Nepal, og litt annet....

Dere fr flge med og se hva jeg finner p i fortsettelsen.

Rupsu Valley en perle i Ladakh (Indiske delen av Himalaya), med en liten toppbestigning p Lungser Kangri (6.664 moh.)

Jeg fr aldri nok av vandre i Himalaya. Denne gangen har jeg vrt p tur med det engelsk selskapet Jagged Globe til den indiske delen av Himalaya. Siden jeg slet en del med hyden i fjor da jeg var p Mount Everest Basecamp, hadde jeg lyst prve en trek med et hyt fjell, for finne ut om jeg virkelig ikke tlte hyden. Denne trekken er super frste trek for de som har en drm om bestige hye fjell i Himalaya. Trekken har to deler. Del 1 hvor man trekker i et paradis lignende landskapmellom 4.000 og 5.000 moh, og del 2 hvor man jobber seg opp mot toppen av Lungser Kangri p 6.664 moh. Den er super fordi man mulighet til hyde akklimatisere seg skikkelig og fordi Lungser Kangri ikke har noen tekniske utfordrende partier. Dette innebrer at man kun har en ting bekymre seg litt for og det er hyden:-)

Jeg fly fra Kathmandu til New Dehli hvor jeg mte Tore Sunde Rasmussen som ledet trekken, og resten av reiseflget bestende av to dansker, en australiener og resten engelskmenn.

Tore er i tillegg til ha masse erfaring fra Himalaya ogs en av pionerene innen Kyokushinkai karate i Norge. Jeg kjenner Tore fra fr gjennom Karaten. Tore har masse erfaring fra turer i hyden i Himalaya og var blant annet frste nordmannen som har besteget Mount Everest fra bde srsiden (Nepal) og nordsiden (China). Erfaringen hans kom godt med nr vi skulle bevege oss opp i hyden p vei mot Lungser Kangri. Det var en utrolig fin opplevelse vre p tur med han som leder. All erfaringen hans gjr at han tar enhver utfordring med stoisk ro, noe som medfrte at gruppemedlemmene flte seg trygge. Han fremtrdte som en skikkelig leder og stilte sprsml med opplegget til de lokale guidene. Han var ogs bevisst p skape en god sosial setting i gruppen. En av aktivitetene som var fast p programmet var historiefortelling i middagsteltet etter middag.

Fra New Dehli gikk turen til Leh i Ladakh hvor vi ankom tidlig om morgenen 8. Juli. Leh ligger p ca. 3.500 moh. Vi tilbragte 2 dager der som del av hydeakklimatiseringen. Leh er en fantastisk liten/mellomstor by som er omgitt av fjell. Vi mtte den lokale guiden som skulle ha ansvaret for trekken vr p hotellet frste dagen. Den lokale guiden og mesteparten av medarbeiderne var fra Kathmandu, og de hadde kjrt i 7 dager fra Kathmandu for jobbe p trekken vi skulle p. Trekken var en telt trek noe som alltid er en spesiell opplevelse. Den avviker litt fra telturene vi har hjemme, hvor vi tar med et telt og litt Real turmat:-) P telt trek her nede har de i tillegg til ha med telt som du sover i, med seg dotelt og telt hvor du spiser mltidene. Du fr servert hjemmelaget mat tre ganger om dagen, hvorav middag bestr av tre retter. P trekkene her nede er det stort sett kun dagstursekk du trenger bre. Det er ganske greit nr du skal bevege deg i hyder som begynner p 1.000 hydemeter over det vi er vant til hjemme og oppover.



De to dagene i Ladakh ble brukt til slappe av, beske et av de lokale munkeklostrene, vandre p stripa i byen og spise masse god mat.

Del 1:

P dag nummer tre startet vi trekken i Rupsu Valley med en par timers spektakulr kjretur langs en elv inn en dal. Vi startet treken med krysse elven p en noe spesiell mte:-) P andre siden av elven sto 18 hester som skulle vre med i reiseflget vrt som ventet p bli lastet opp med bagasje, proviant og annet turutstyr. Vi hadde lunsj fr vi startet p den 6 dager lange vandringen gjennom noen landskap som ikke kan beskrives. De m oppleves:-)




Frste dagen gikk vi i stekende solskinn i 3-4 timer i en dal med trt sandete landskap, med noen sm grnne oaser stikkende frem langs elven som rant gjennom dalen. Vi passerte noen bittesm landsbyer, klostre og stupaer (Buddhistisk gravmonument). Dalen var omgitt av hye rdlige fjell. Det var en helt spesiell opplevelse. Vi campet for natten p en koselig campingplass som l ved elven. Etter et bad i elven ble vi servert Dal Bhat som er den Nepalske nasjonalretten med kylling. Kyllingen vi fikk servert denne kvelden var eneste ferske kjttet vi fikk servert p trekken. Vi var i Buddhistisk omrde hvor det er forbud mot drepe dyr.








Etter en god natts svn ute i fri natur fortsatte turen opp langs dalen og elven dagen etterp. Vi fortsatte vandre hele dagen i samme type landskap som dagen fr. Hres kanskje kjedelig ut, men sannheten var at det ble vakrere og vakrere for hver time vi vandret. Vi spiste lunsj i det fri langs elven og ankom en ny campingplass som l i et fantastisk landskap langs elven.









Etter nok en god natts svn vknet vi opp til nok en dag med vandring i langs elven. Vi fortsetter opp langs elven frem til lunsj. Vi har lunsj i en liten landsby og etter lunsj forlater vi elven og krysser vi opp en fjellside p vei mot en ny dal. Vi passerer en landsby etter lunsj,og etter dette vandrer vi i 3,5 dag fr vi ser en landsby igjen. Vi slr leir for frste gang p turen p over 4.000 moh.

Landskapet blir bare vakrere og vakrere for jo lenger vi vandrer.






P dag 5 kommer vi frem til hydepunktet for den frste delen av trekken, da vi bestiger et pass p 5.100 meter. Dette er den frste testen min p hvor godt jeg tler vre i hyden. Frem til n har det gtt veldig greit. Det gr veldig greit over passet ogs. Vi vandrer i nesten 10 timer denne dag, men det merker vi nesten ikke noe til da landskapet er s utrolig vakkert. Etter bestigningen av passet vandrer vi videre langs elven, gjennom det vakreste landskapet jeg noen gang har vandret i. Vi gr langs elven i en trang dal som er omgitt av de vakreste fjellene jeg noen gang har sett. Vi kommer frem til campingplassen for kvelden som ligger langs elvebredden i dette fantastiske landskapet. Her er det bare nyte de mektige omgivelsene og stillheten.








Dag nummer 6 er siste dagen vr p frste del av turen. Igjen vandring gjennom et mektig landskap, fr vi kommer frem til teltplassen for natten. Vi er n kommet til en liten mer eller mindre forlatt landsby. Dette er litt kontrast fra de teltplassene vi har hatt de siste dagene.

Del 2:

P dag nummer 7 starter andre del av trekken med en 7 timers lang biltur til Base Camp p Lungser Kangri. Vi stopper for ha lunsj ved elvesiden i nrheten av en liten landsby med lekende barn og et yrende folke- og dyreliv langs elvebredden.


Vi ankom Basecamp 4.730 moh. i ettermiddagssolen. Campen var ikke den beste vi hadde campet p, men siden planen var at vi skulle bevege oss videre dagen etterp var det helt ok. Denne kvelden var det en lettere forvirring rundt hvor mange camper det var p veien opp og hyden de l p. Tore hadde et mte med den lokale guiden og de ble enige om at vi skulle finne en plass sette opp teltene p ca. 5.300 moh. som utgjr ca. 570 hydemeter istedenfor g til Advanced Base Camp p 5.680 moh. Dette er ganske mange hydemeter akklimatisere p en dag. Gruppen som n var p 5 deltagere + Tore var i veldig god form. Vi hadde sovet p hyder mellom 4.000 og 5.000 moh. de siste 5 nettene, samt vrt over 5.000 moh. to ganger.

Vi vknet friske og raske og klare til begynne p hydeakklimatiseringen som skulle resultere i at vi alle kunne bestige toppen. Vi begynte ut i veldig sakte tempo noe som regulerer seg selv for meg, da jeg blir kortpustet i hyden. Vi stoppet for ha lunsj p veien. Etter lunsj fortsatte vi og vi var n p ca. 5.500 moh. Tore informerte guidene om hyden og spurte de om nr vi skulle begynne g nedover igjen for komme til campen vi skulle overnatte p. Det viste seg at det hadde oppsttt en misforstelse og av vi var p vei til Advanced Basecamp p 5.680 moh. som medfrte at vi hadde lagt bak oss 850 hydemeter p en dag. Vi diskuterte flere alternative muligheter for hvordan vi skulle lse situasjonen vi hadde havnet i, og endte opp med sl leir p Advanced Base Camp. Nr situasjonen ble som den ble var Tores lange erfaring med akklimatisering i hyden god ha. Det var ogs betryggende vite at vi hadde to leger i gruppen.



Pflgende dag hadde vi hviledag, som for min del ble tilbragt for det meste med lesing i teltet.

P dag nummer to I Advanced Basecamp vknet vi opp til et forferdelig vr med snstorm. For akklimatisere oss til forflytte oss videre til High Camp p 6.250 moh. gikk vi en tur opp til 6.000 moh. P dette tidspunktet begynte det bli veldig tungt puste, men vi kom oss sakte men sikkert fremover.

Vi tilbragte 3 netter i Advanced Basecamp fr vi forflyttet oss videre til High Camp p 6.250 moh. dagen fr vi skulle utfre toppbestigningen. Det hadde klarnet opp igjen og vret s riktig lovende ut for toppdagen. Natten s ikke mindre lovende ut med fullmne og stjernehimmel. Vi skulle starte toppbestigningen kl. 05.00 da vi i verste fall hadde 6 timers gange foran oss. Da vi ble vekket kl. 04.00 hadde vret snudd og det var skikkelig ufysent utenfor teltet. Vi satt og mannet oss opp til f p oss klrne og komme oss ut av teltet, da vi fikk beskjed om at vi mtte se an vret og bli i teltet til kl. 05.00. Kl. 05.00 fikk vi ny beskjed om bli i teltet til kl. 08.00 siden vret fortsatt var drlig. Kl. 08.00 begynte det klarne opp, vi fikk beskjed om at vi skulle g kl. 10.00 s sant vret fortsatte var bra.

Kl. 10.00 la vi ut mot toppen. Vi hadde 400 hydemeter og en relativt lett gange p stein og sn mot toppen. Etter 3 timer og 10 minutter var vi p toppen. Toppen var mer eller mindre flat s det fltes litt rart ut vre p det hyeste punktet, siden vi hadde gtt i en halvtime i slak oppoverbakke fr vi var p toppen. Vi gikk ned til Advanced Basecamp hvor vi tilbragte natten fr vi fortsatte ned til Basecamp, hvor det sto biler klare til kjre oss til Leh. Vi ankom Basecamp et dgn fr planlagt tid, og det var noen personer som hadde sttt virkelig p for at vi skulle f oppfylt nsket vrt om bli transportert tilbake til Leh. To av guttene i teamet vrt hadde gtt til nrmeste by som var 6 - 8 timers gange fra leiren og tilbake igjen for ringe etter biler. Sjfrene hadde ftt beskjed kl. 23.00 om kvelden og kjrte hele natten for komme hente oss. Det er bare bye seg i stvet av ydmykhet for innstillingen du mter her nede.



Vi kjrte langs elven Indus p vei tilbake til Leh, en kjretur jeg anbefaler de som er i omrde om ta, selv om de ikke trekker. En naturopplevelse av de store.

Vi tilbragte to netter i Leh og slappet skikkelig av, fr ferden gikk tilbake til New Dehli hvor vi skulle skille lag. Dagen vi ankom Leh var gebursdagen min og jeg fikk feiret den med de nye turvennene mine fr jeg reiste videre.

Dette var den frste turen min over 6.000 moh. I tillegg til g i noen fantastiske omgivelser med veldig hyggelig selskap, lrte jeg utrolig mye om det vre i hyden p denne turen. Jeg er glad for at jeg var p tur med en erfaren person som Tore.

N er jeg ankommet Mysore og skal bruke de neste to mnedene p praktisere Yoga. Det har vrt veldig mye ytre inntrykk og fjell de siste mnedene. Det skal bli godt f rettet blikket litt innover og f absorbere alt jeg opplever p livets landevei...........

Magiske Nepal


Ja n er tre mneder i magiske Nepal tilbakelagt. Jeg sitter i avgangshallen p flyplassen og venter p g om bord i flyet til Dehli. Disse tre mnedene har vrt innholdsrike p s mange plan. Jeg har mtt utrolig mange flotte og inkluderende mennesker med et stort hjerte i dette landet. Bde nepalesere og utlendinger. Jeg har ftt tilbringe masse tid i Himalaya tilsammen 40 dager:-) Jeg har ftt se dagliglivet her i Nepal og jeg har gjennom frivillig arbeid ftt mte de brannskadde barna p Kanti Hospital.

Jeg ble bedt av min nepalske venninne Anamika som er coordinator for frivillighetsarbeidet p Kanti, om hjelpe henne med lage en presentasjon om hvordan unng brannskader. Jeg skjnte ingenting da de fortalte meg at en av de viktigste rsakene til brannskader, var at de plasserte kull under sengen om natten for holde varmen. Eller at barna fikk brannskader p bena fordi de gikk oppe i ildstedet. Gjennom trekkene har jeg opplevd hvordan de lever p landsbygda. Jeg har sett barn som leker ved pen ild, og observert hvor utrolig observante foreldrene m vre for unng at barna forbrenner seg. Jeg har satt oppe i fjellene og frset stinta av meg med dunjakken p inne p lodgene, fordi de ikke har skikkelig oppvarming. Denne kombinasjonen av utfre frivillig arbeid og trekkene har gitt meg innblikk i hvordan lokalbefolkningen lever livene sine i dette landet. Trekkene ville ikke vrt de samme uten opplevelsene fra sykehuset. Opplevelsene fra trekkene har gitt meg en bedre innsikt i hvorfor barna havner p sykehuset med brannskader.


P sykehuset mtte jeg en 11 r gammel jente som hadde amputert armen etter ha ftt elektrisk stt. Familien var ikke fra Kathmandu, s ssteren p 16 r mtte passe p henne istedenfor g p skolen. I Nepal er det familien som tar seg av de syke nr de er p sykehus. Jeg beskte sykehuset sporadisk i 2 mneder. Frste gang jeg var der mtte jeg en 9 r gammel gutt som var sterkt forbrent (ca.65 % av huden hans var forbrent). Han l vred seg i smerte hver gang noen forskte bevege p han. Siste gang jeg var p sykehuset 2 mneder senere hadde denne gutten det like smertefullt som frste gang jeg s han. Brannskadene hadde han ftt fordi han hadde byd seg ned p gulvet for ta opp en blyant under en av de daglige strmstansene. P gulvet sto det et stearinlys som hadde satt fyr p et skjerf han hadde p seg.

Et par dager etter at jeg ankom Kathmandu hadde jeg en avtale om treffe noen i en butikk i turistomrdet Thamel i Kathmandu. Jeg fant ikke butikken og s nok litt hjelpels ut der ejg sto og kikket meg rundt. En dame som driver en liten butikk som selger lokalt strikkede luer og pledd henvendte seg til meg og lurte p om hun kunne hjelpe meg med noe. Da jeg fortalte hva det gjaldt tilbd hun seg ringe butikken fra sin egen telefon gratis, for finne ut hvor den var. For noen dager siden 2,5 mneder senere hrer jeg noen si "Namaste" bak ryggen min. Det er damen som hjalp meg nr jeg var helt ny i byen. Da jeg snudde meg for se hvem det var tok hun meg med inn i butikken sin, og vi hadde en hyggelig prat. Jeg har ftt meg en ny venn og kommer til beske butikken hennes nr jeg er i Kathmandu i fremtiden.

P flyplassen i dag morges fikk jeg sms fra Babu som nskte meg lykke til videre p turen. Han var guiden jeg og Kim var i Anapurna med for halvannen mned siden. Jeg husket ikke at jeg hadde fortalt han nr jeg skulle reise videre og ble veldig glad og overrasket over meldingen.

Jeg har vrt i Nepal i underkant av tre mneder og har minst 5 personer jeg kjenner som jeg kan ringe 24/7 hvis jeg virkelig trenger hjelp. Og jeg vet at det ikke bare er noe de sier, de mener det!

Dette er noe av de inntrykkene som gjr Nepal s magisk for meg:-) Ja og s er det fjellene da..........


Oppholdet i dette landet har desidert gjort noe med meg p det indre plan. Det er s mye impulser og energi uansett hvor du beveger deg. Jeg har hatt s utrolig mange flotte menneskeinteraksjoner som jeg ikke kan beskrive med ord. De er utrolig private og kan bare oppleves. Det er s intenst vre her. Det skjer noe hele tiden. Jeg har s mange ganger de siste mnedene gtt ut av dren om morgenen og tenkt, i dag skal jeg ha en avslappende dag og gjre ingenting. S er du s vidt kommet ut av dren fr du blir kjent med en ny person og plutselig er det noen prosjekter som skal sjekkes ut. Kontakter, frivillig arbeid og prosjekter baseres veldig mye p nettverk. Du blir kjent med noen som nsker gjre noe, s har du snakket med noen andre som gjr noe tilsvarende s setter du de i kontakt med hverandre.Jeg forlater dette landet med masse gode minner og vet at jeg vil snart vre tilbake i landet med s mye magi:-)

N reiser jeg til India, og skal frst til Ladakh for trekke i Himalaya. Etterp reiser jeg til Mysore for praktisere Yoga og ta det litt rolig. Har en flelse at det kan bli med tanken at det blir rolig i Mysore:-)

Ut p tur i Rolwaling (Himalaya/Nepal)

Etter 19 innholdsrike dager i Himalaya og 1.000 nye fotos, tok det litt tid fr jeg var i modus til blogge om turen. Jeg reiste til Rolwaling og omrdene rundt for trekke i Himalaya og forskte bestige toppen Ramdung p 5.925 moh. Uheldigvis var ikke vrgudene p vr side s jeg mtte gi opp bestige toppen. Istedenfor fjelltopp ble det buddhistisk festivalliv i Beding som er en liten fjellandsby. Dette var en opplevelse for livet. Rolwaling er et fjellomrde som ligger ved siden av Mount Everest omrdet. Det er ikke s kjent som Mount Everest og Annapurna, men for en fjellperle:-) Jeg har forelsket meg fullstendig i fjellene, kulturen og menneskene oppe i denne dalen.

Det er sherpafolket som lever oppe i dette fjellomrdet. Omrdet er utmerket for vanlig trekking og omrdet har fjelltopper som kan bestiges, isbreer, innsjen Tso Rolpa p 4.600 moh og det er mulig g over Tashi Lapcha Pass p 5.700 moh og komme ned i Mount Everest omrdet. Omrdet passer for vanlige trekker og for dem som har lyst til bestige det Nepaleserene kaller en liten fjelltopp. Definisjonen p en liten fjelltopp er mellom 5.000 og 7.000 moh. topper under denne hyden regnes ikke:-) P grunn av vrforholdene fikk jeg ikke sett alt jeg nsket se i fjellene. Jeg kommer desidert til reise opp dit igjen minst en gang i fremtiden.

Guiden jeg var p tur med Thundu Sherpa har vrt p toppen av Everest hele 8 ganger, og er fra omrdet vi vandret i.

Vi startet turen i Barbise og de frste 6 dagene oppholdt vi oss i et omrde som ligger mellom 2.000 og 3.000 moh. P denne hyden i Nepal har du det som Nepalleserne kaller for Nepali Flat som er g i dalside opp og dalside ned. Vi bodde og spiste p enkle gjestehus og i private hjem, beskte skoler og klostre. Vi besteg passet Tinsang La p veien mot Rolwaling og fjellene. Her nede finner du ikke fjell p 2.000 moh. du finner bakketopper:-) Fjell finner du frst p rundt 5.000 - 6.000 moh.

Her spiser vi lunsj som tilberedes over pent ildtsted i et privathejm p ca. 3.700 moh.


Klosterbesk i Bigu Gumpa.

Nepali Flat, littlebit up and a littlebit down......



Her jobber damene i maiskeren.


Er hun ikke st?


Noen av husdyrene vi s p turen.



Mer Nepali flat:-)


Hinduisisk Tempel.


Skolebesk p en fredags ettermiddag. Barna danser sherpadans.



Lunsj i et privat hjem oppe i en liten fjellandsby.

P dag nummer 7 ankom vi Gongor Khola hvor bussen stopper nr man skal vandre i Rolvaling. Her bodde vi midt p en anleggsplass i forbindelse med bygging av et kraftverk. Gongor Khola er endestasjonen for bussen fra Kathmandu. De som skal opp i fjellene i Rolwaling overnatter p gjestehuset her etter en 11 timers busstur. Den dagen vi ankom Gongor Khola var det en del slekt og venner av guiden som kom fra Kathmandu for delta p den buddhistiske festivalen.

Dagen etter begynte vandringen opp til Rolwaling. Frste dagen gikk vi til en liten landsby som heter simi gaun hvor vi overnattet p et idyllisk lite gjestehus i to netter. Vertskapet p dette gjestehuset var bekjente av guiden, s det var en personlig og harmonisk stemning fra frste stund. Det var godt med en hviledag etter 7 dagers kontinuerlig vandring, og denne plassen var utmerket for finne ro og harmoni. Eieren av gjestehuset viste meg gjesteboken og i den fant jeg utrolig nok navnet p en tidligere kollega.

Gjestehuset vi bor p i Simi gaun.


Morgenstund......


Sosialt samvr p kjkkenet.

P dag nummer 10 og 11 vandret vi gjennom jungelen for komme til Rolwaling. Vi vandret i fantastisk flott natur og hadde mange fine interaksjoner med lokalbefolkningen vi traff p veien. Siden vi vandret i regntiden fikk vi ogs kontakt med 1 million leech (blodigler) fltes det som. Jeg tror alle som bor eller var p reise i omrdet vet at jeg er hysterisk livredd det lille krypet. Jeg hylte som en stukken gris hver gang jeg s en leech i nrheten av meg.

Her stopper vi for spise lunsj hos en mor med to sm barn. Det minste var et vakkert lite spebarn p 9 mneder.


Vi hadde en kaffestopp p et gjestehus i Kalachar. Ved siden av gjestehuset var det en Yak Karkha (Nepalsk seter). Guiden kjente de som bodde der og tok meg med for hilse p dem. P bildett spiser jeg fersk Nakost (Yak er et kudyr. Hannen kalles Yak, hunnen kalles Nak).


Vi overnattet p et enkelt gjestehus ved elven. Veldig idyllisk plass.

Dagen etter vandrer vi videre gjennom jungelen til Beding som er navnet p den frste landsbyen oppe i fjellene i Rolwaling.

.

Vi koser oss med medbrakt lunsj.


Etter lunsj vandrer vi langs elven inni fjellene. Jeg tror jeg forelsket meg i disse fjellene momentant. Det var helt fantastisk vandre i dalen langs elven med hye fjell p hver side med sm breer p og fosser rennende ned langs fjellsiden. I dalen var det noen flotte blomsterenger. I Rolwaling er det ca. 150 fastboende og som i Norge har de unge forlatt landbygden og flyttet til Kathmandu. Det er ca. 70 personer som opprinnelig kommer fra denne lille landsbyen oppe i fjellene som har besteget Everest. Vi overnattet i 1 natt i Beding i et privat hjem, dagen etter fortsatte vi til Na som er en liten landsby p ca 4.000 moh. Siden vi er kommet s hyt s trenger jeg en akklimatiseringsdag fr vi fortsetter mot Yalung Base Camp for forske bestige Ramdung p 5.925.moh. Vi vkner opp p hviledagen til et begredelig vr.

P vei i Beding.






Utsikten utenfor huset i Beding.


P vei til Na.


Jeg og en av Yakene i Na:-)


Dagen etter er fortsatt ikke vret det store, men vi begynner n g oppover mot Base Camp. Da vi kommer et stykke opp i fjellet mter vi en amerikansk gruppe som har dratt opp i fjellet for bestige Ramdung noen dager tidligere. De har returnert uten lykkes med bestige toppen, da det p grunn av all nedbren er for mye sn i fjellet. Da var det bare snu for oss ogs.


Dagen etter returnerer vi til Beding hvor det er buddhistfestival i klosteret. Dette er den strste buddhistiske feiringen ilpet av ret, og festivalen har pgtt i tre dager. Den dagen vi kommer arrangeres det Lamadans. Dansen er et spektakulrt skue og pgr i flere timer. Dagen etterp er det ogs aktiviteter i klosteret og festivalen avsluttes med en feiring hvor det danses sherpadans i flere varianter.







Dagen etterp starter vi p ferden ned til Gongar Kohla igjen og vi gr i 3 dager fr vi er nede igjen. Jeg har mange gode stunder med reiseflget og lokalbefolkningen p vei ned igjen ogs. Det fr jeg fortelle om en annen gang.

Dette omrdet er ikke det omrdet som er mest beskt av turister noe som innebrer at standarden p gjestehusene er enklere enn i de store turistmaskinene Mount Everest og Annaprna. P mange av stedene bor du hjemme hos landsbybeboerne. For meg var det en stor opplevelse f lov til komme s tett p lokalbefolkningen. Siden guiden var fra omrdet fikk jeg muligheten til komme hjem til venner og bekjente av han. Unik opplevelse:-)

Nepal, fjellene og menneskene i dette landet har s desidert ftt en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg simpelthen elsker vre her. Desidert mitt favorittland feriere i:-)

Til slutt vil jeg si litt om vret. Vi hadde en del regnvr p turen, noe som ikke var uventet da jeg var p tur utenom sesong i regntiden:-)


Kontaktinformasjon p firmaet jeg har brukt p denne turen er:

Ascent Himalayas Trek & Expedition

e-mail: infi@ascenthimalayas.com eller mtsk2@hotmail.com

Trek til Annapurna Basecamp(Nepal) med Kim

Kim mtte jeg p New Life i Chiang Rai Nord Thailand. Jeg skjnte umiddelbart at her hadde jeg med en ekte fjellgeit gjre, s jeg benyttet alle overtalelses kunster jeg kan p f henne til komme til Nepal trekke med meg. Det klarte jeg:-)

11. mai 2013 landet Kim p Katmandu airport og det var duket for en spennende tur til Annapurna Basecamp, som er en av klassikerne i den Nepalske delen av Himalaya. Kim mtte lne litt utstyr av trekkingselskapet vi reiste med, blant annet et par vandrestaver som aldri kom ut av turistkvarteret i Katmandu. Vi glemte dem igjen p en butikk i Katmandu og oppdaget etter stengetid at vi ikke hadde stavene. Vi trodde frst at vi hadde glemt dem p en bokhandel hvor jeg hadde kjpt Snmannen av Jo Nesb til mine nye amerikanske venner Kim og C.J. Siden vi skulle med bussen til Pokhara klokken 07.00 morgenen etter ba vi C.J. om hjelp. P bussen til Pokhara fikk vi melding fra C.J. om at stavene ikke var i den butikken vi trodde de var. Da var det bare aktivere de sm gr for finne ut hvor vi hadde shoppet dagen fr. Med litt telefonisk forklaring p hvor vi hadde vrt og handlet hrbnd dagen fr, klarte C.J. finne butikken. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er verdens beste til gi veibesrkivelser:-) Takk C.J. for hjelpen:-)


Trek til Annapurna Basecamp hva skal vi si om den montro?.............AWESOME:-)

Ingen tvil om at jeg er i mitt rette element nr jeg vandrer i fjellene her nede.

Guiden vr Babu mtte oss p buss stasjonen i Pokhara, og jeg skjnte umiddelbart at dette var en guide jeg kom til komme godt overens med. Bde han og jeg lrte spille poker av Kim. Poker var en fin Icebreaker og innfallsvinkel til god interaksjon med de andre p lodgene. Alt fra lokale brere til koreanske forretningsmenn tinte opp nr vi spilte poker med trkede bnner i potten.

Vi sto opp grytidlig dagen vi skulle begynne og trekke og kjrte i halvannen time opp i fjellene fr vi ble sluppet av. Da vi begynte trekke var barna fra de sm landsbyene i nrheten p vei til skolen. Vi s mange glade barn som gledet seg til g p skolen. Frste dagen startet vi med g langs elven frem til lunsj. Etter lunsj vandret vi i halvannen time opp 3.500 trappetrinn, fr vi tok kvelden i en liten landsby med navn Ulleri hvor vi stoppet for natten. P gjestehuset fikk vi rom med en fantastisk utsikt over fjellene. Etter at vi hadde installert oss p rommet tok vi en liten spasertur i den lille byen og ble tilskuere til bde volleyballkamp og danseoppvisning.

Dag nummer to var selveste 17. mai. Vi var p vandring gjennom regnskogen med blomstrende rododendron opp til Gorepani hvor den store attraksjonen er g opp til Poon Hill fr soloppgang for se solen stige opp mellom 8.000 metrene i Annapurna fjellkjeden. Denne soloppgangen blir kalt verdens vakreste. Dessverre ble jeg syk med drlig mage p veien opp til Gorepani og mtte kaste inn hndkleet p veien opp til Poon Hill klokken halvfem om morgenen. Det var ikke s farlig siden det var overskyet og vi ikke ville sett verdens flotteste soloppgang uansett.

Som sagt s ble jeg syk p dag nummer 2 og var fortsatt langt fra friskmeldt da vi startet vandringen den tredje dagen. Ingvill klare selv mtte bare innse at det ikke var noe alternativ takke nei til guidens tilbud om bre dagstursekken min. Etter dette opplyste guiden oss om hvor han sov om natten og at vi mtte komme vekke han hvis jeg ble syk igjen. Jeg forskte berolige han med at jeg ikke trodde det var ndvendig siden turvenninnen min var sykepleier uten srlig hell.











De kommende dagene bevegde vi oss sakte men sikkert gjennom regnskog med blomstrende orkideer og landbruksomrder mot Annapurna Basecamp. P dag 6 p vei til Annapurna Basecamp vandret vi i en dal mellom de store fjellene i Annapurna. Vi hadde 7.000 og 8.000 metre rundt oss. Gjennom dalen rant elven i strie strmmer. Endelig hadde vi ankommet Annapurna Basecamp. For en opplevelse endelig vre ved mlet og vre mellom verdens hyeste fjell. Dag nummer 7 sto vi opp grytidlig for ta bilde av fjellene i soloppgang. Det startet litt drlig og var overskyet, men det klarnet fort opp og vi fikk noen fantastiske bilder av fjellene. Etter frokost satte vi nesen nedover igjen gjennom det samme fantastisk vakre landskapet som vi hadde vandret opp gjennom. P dag 8 stoppet vi i Jinhua landsbyen som har hot springs og benyttet ettermiddagen til slappe av og nyte livet. Det trengtes da apostlenes hester var ganske s slitne etter alle oppover og nedover bakkene samt trappene som vi hadde lagt bak oss. Dag 9 og 10 ble tilbakelagt i samme type landbrukslandskap og regnskog som vi hadde begynt turen i.






Dette var en helt fantastisk tur. Hver kveld nr vi la oss til sove konkluderte vi med at nok en dag hadde fortonet seg som et eventyr. Det er s mange forskjellige aspekter som farger en trekk i dette fantastiske fjellandet. Fantastisk landskap, mennesker som har ftt mindfullness inn med morsmelken, utrolig mange fine interaksjoner med mennesker du mter langs veien i en annerledes verden, m.m???

Vi gikk i slutten av mai som ikke er hysesong. Vret er litt mer ustabilt da med en del regn. Til gjengjeld slipper du g i k og komme til overfylte lodger som er en utrolig fordel. Personlig vil jeg heller ha litt mer ustabilt vr og treffe mindre folk, enn vre her i hysesong. Jeg har prvd det ogs og det kan vre litt stressende.

Jeg har vrt p trekking i Mount Everest regionen og Annapurna er et mye enklere omrde trekke i enn Mount Everest. Lodgene holder en bedre standard og du gr ikke s hyt (4.130 moh. i Annapurna mot ca. 5.500 moh. i Mount Everest). Du fr servert fantastisk mat p lodgene. Vr forberedt p en annerledes opplevelse enn den du fr hjemme.

Babu Guiden vr og Bakta breren vr var helt fantastiske. P Annapurna Basecamp mtte vi en nederlandsk kvinne som hadde ftt hydesyke og var ganske s redusert. Hun hadde en ung uerfaren guide. Hvis hun hadde blitt drligere hadde de mttet ta henne ned i nattemrke til en lodge som l p lavere hydemeter. Jeg og Kim diskuterte om guiden vr ville fulgt denne damen ned hvis det ble kristisk. Jeg mente han ville gjort det og Kim mente at han ville fulgt oss. Vi spurte han og jeg hadde rett:-) Du vet du er p tur med rett guide nr han ikke bare er opptatt av liv og helse til de han er betalt for flge opp.-)

Mange er redd for at de ikke skal klare hyden her i Nepal. Det som er viktig er g med en guide som man fler seg komfortabel med. Det er masse gode guider her nede og jeg har vrt heldig og hatt gode ansvarsfulle guider p alle turene mine. De sier at de str til tjeneste 24/7 mens du er p tur og de mener det virkelig.

Det er en ting jeg egentlig visste fra fr, men som jeg er helt sikker p n. Jeg trives utrolig godt med vre p fjellet. Jeg er i ferd med bli helt fortapt i den vakre naturen og de store fjellene her nede. Jo lenger opp i fjellheimen jeg kommer, jo mer vkner kropp og sjel til live.

Jeg var p tur med Mountaing Delight denne gangen ogs. Basert p de erfaringer jeg har med vre p tur med dette selskapet kan jeg anbefale dem.

Kontaktinformasjon:

Mountain Delights Treks & Expedition

Z-street Thamel, Katmandu, Nepal

e-mail: info@gotomountain.com

Livet i Himalaya (Nepal) er.........

  • Livet i en hot spring i regnskogen i Himalaya, med regndrper rennende nedover ansiktet og lyden av elvesus fra elven som renner ned fra de store fjellene er.............
  • Livet klokken 5 om morgenen oppe i fjellene ved Annapurna Basecamp i soloppgangen er..........
  • Livet p vandring opp og ned de grnne sene, gjennom sm landsbyer, landbruksomrder, regnskog med blomstrende rododendron og orkideer er.............
  • Livet langs elvebredden med rennende fossefall og elver ved foten av verdens hyeste fjell er.............
  • Livet p et lite verdshus i en bitteliten landsby oppe i Himalaya, med en kopp kaffe brygget p Nescafe med melkepulver og masse sukker er............
  • Livet er.............


Jeg har akkurat ankommet Pokhara etter 10 fantastiske dager p vandring i Annapurna regionen i den nepalske delen av Himalaya. Dette er en tur som passer for de fleste som er glad i friluftsliv. Turens hyeste punkt er p 4.130 moh. Som kan hres avskrekkende ut. Du vet ikke hvordan du reagerer p hyden fr du har forskt det. Det som er viktig er ha en erfaren guide som kan ta vare p deg under de fleste omstendigheter. Jeg har vrt heldig og hatt det p alle vandringene mine i Himalaya.

Naturen er fantastisk, menneskene er langt over gjennomsnittet vennlige, pne og gjestfrie. Riktignok har jeg vrt p tur litt utenom den mest travle turistsesongen, men det overrasker meg allikevel at jeg ikke treffer p andre nordmenn i lpet av de ti dagene.

Jeg stiller meg sprrende til hvorfor ikke flere nordmenn har lyst reise til dette flotte fjell landet og g mellom verdens hyeste fjell?

Hvis noen av dere som leser denne bloggen har lyst reise hit, kan dere kontakte meg hvis dere trenger tips.

En fyldig blogg fra alle opplevelsene jeg har hatt p denne turen kommer i lpet av noen dager.

Life is like a BIG box of chocolate......


When I arrived in Kathmandu almost four weeks ago, I hadn?t the faintest idea what kind of volunteer work I should do here. A friend of mine had put me in contact with an organization called Shenpen. I agreed to help them out with volunteer work in the burn unit at Kanti Children's Hospital in Kathmandu.

I have spent the last week with the children at Kanti. Today, I had the pleasure of assisting with a presentation for Shenpen on their work at the hospital in front of children and teachers at a nearby Montessori school. Little did I know that I would have this nice opportunity to help spread information about the causes and consequenses of burns accidents when I arrived in Kathmandu.



I have some good helpers, who have helped me to find my path here in Asia, it really feels as though I am on the right path.

Life is like a box of chocolate, and I am going to eat every bit in the box. Even the ones that do not taste so good!:-)

Life is good to me. But I do not take it for granted.

110% tilstedevrelse....

Sitter p hotellrommet i Katmandu - Nepal, og blogger etter en begivenhetsrik dag med frivillig arbeid p et sykehus for barn med kraftige brannskader. Jeg er her for aktivisere barna s de kan f lindret smertene for et yeblikk. Barna snakker ikke engelsk og jeg snakker ikke nepalsk.

Det er noen riktig forbrente sm kropper jeg har rundt meg p dette sykehuset. Jeg tenker p hvordan kan jeg vre tilstede for disse sm menneskene som har det s utrolig vondt? Igjen s konkluderer jeg med at jeg m se individet jeg har foran meg. Hvordan jeg kan f deres oppmerksomhet deres vekk fra smerten et lite yeblikk, og kanskje et lite eller stort smil?

Dette krever 110% tilstedevrelse. Det nytter ikke tenke p hvor du skal spise middag, eller hvor den neste trekken foregr. Eneste fokuset jeg har er det lille mennesket jeg har foran meg, og hvordan jeg kan gjre det litt bedre for dette mennesket.

En liten pike nr jeg inn til og fr et stort smil fra nr hun fr grabbe meg i fjeset eller hret. En annen liten pike strekker ut armene sine og sitter tillitsfullt og smiler p fanget mitt. En pike smiler bredt nr jeg stryker henne p skinnet. En litt eldre gutt blir skikkelig engasjert nr han fr lne fotokameraet og fr ta noen bilder (By the way; det er han som har tatt bildet jeg har lasgt ut av meg). Dette er bare noen av mtene jeg har med disse sm barna.

Jeg har bestemt meg for en ting. Jeg skal ikke synes synd p dem for det hjelper dem ikke!

Det fles godt vre her med disse barna:-)

Off touristic trekking in Ganesh Himal, Nepal



For et eventyr jeg har vrt p og for noen flotte mennesker jeg har hatt med meg p denne turen:-) Jeg har vrt p en 12 dagers trek i et omrde som det ikke vandrer mye turister i. Jeg har ftt se p nrt hold hvordan det er leve p landsbygda i Nepal, jeg har ftt se fantastisk natur, mye vr har vi hatt ca. 40 graders temperaturforskjell mellom hyeste og laveste temperatur.

Norsk fjellvr i Rupchet:-)

Fire dager senere koser vi oss med et bad i elven:-)


Ram som driver trekkingbyret Mountain Delight som jeg reiste med, er fra omrdet vi gikk i. Han jobber med f flere turister til dette omrdet som ikke er et av de mest beskte omrdene i Nepal. Jeg har vrt p trek i Nepal en gang tidligere og da gikk jeg i k til Mount Everst BaseCamp. Kan trygt si at dette var en helt annen tur med et annet fokus. Nysgjerrig som jeg er s mtte jeg jo prve meg p en tur i et omrde turister normalt ikke besker:-)

Landsbyen vi startet trekken i:

Noen nyssgjerrige lokale barn:-)

Turen startet med en seks timers kjretur fra Katmandu i en minibuss som var fullastet med mat og utstyr for 12 dagers trekking samt syv nepalesere og meg. Nepaleserne var med som brere, guide og kokk.

Angende vret s var det nesten som vre p tur i de norske fjellene, med dager hvor vi hadde alle rstider p en dag. Det startet regne den frste dagen nr vi hadde sltt opp teltleiren. Jeg og guiden var enige om at det bare var en liten regnskur. Det regnet til tider ganske kraftig med noen f solgltt innimellom de kommende 5 dagene. Da er det godt vre fra vestlandet hvor vi er vant med litt vr Vi hadde sn og minus grader om natten p det hyeste overnattingsstedet Rupchet (ca. 3.800 moh.). Vrgudene m ha hrt at jeg savnet vinteren i Norge:-) Fire dager senere kom vi til Ram?s hjemsted Jyamrung hvor det var 30 - 35 grader, og vi badet i elven p ekte asiatisk vis (med klr p). Medbrakt personlig campingutstyr som sovepose, dunjakke, ullunderty osv. holdt meg varm og trr under alle omstendigheter. Vret vi hadde p denne turen skal vre uvanlig for rstiden.

Det er et tft liv.........

Vrgudene ga meg en smak av vinterfjell...

Landskapet vi gikk i var en kombinasjon av landbruksomrder og jungel. Vi gikk ikke i store fjell som du gjr i Mount Everest men det var utrolig vakker natur. Denne turen har andre kvaliteter enn en tur i de store fjellene. Her fr du se livet p landsbygden som tilsynelatende virker til vre strabasist og utrolig fysisk krevende. Landbruksomrdet vi gikk i besto av rsm landsbyer som klorer seg fast i ssiden. Landsbyene ligger p mellom ca. 1.000 moh og opp til 3.000 moh. Langt fra alle landsbyer har bilvei. En dagsmarsj til fots med produkter man kjper eller selger til og fra markedene er ikke uvanlig.

Livet p landsbygda:

Vi passerer en liten landsby:



Frken Ytreland p brtur..........

Jungelen var som g gjennom et landskap som ligner p landskapet i Ringenes Herre filmene. MAGISK. Vi var fire dager sammenhengende i jungelen, og gikk gjennom noen helt fantastiske rododendron skoger i full blomst med rododendrontrr opp mot 15 - 20 meter. Visste du at den rododendronen med rd blomst er Nepals nasjonalblomst. Det var ogs sm setrer oppe i ssidene hvor de hadde husdyrene p sommerbeite og dyrket diverse grnnsaker. Det gr ikke ann beskrive hvor vakkert det var, det m oppleves. P en klar dag kan man se de store fjellene i Manasalu, Annapurna og Ganesh Himal.

Rd rododendron:

Rododendronskog i full blomst:


Her var det litt bratt.........

Asosiasjoner til Ringenes Herre?


En liten seter som ligger p ca. 3.000 moh:

Slekta:-)

Utsikt til de store fjellene:

Manasalu

Anapurna

Teltleirene ble satt opp ved elvebredder, i utkanten av landsbyene, p beitejorder. Den ene dagen kunne guiden fortelle at jordet vi campet p hadde vrt treningsleir for maoistene, mens de holdt til i jungelen fr de kom i regjering. Det gjr inntrykk bli minnet p at hvordan det har vrt i ganske nr fortid i dette landet.

Frokost med utsikt:


Utsikt fra teletet:



Lokaltransport oppe i fjellene:

Soloppgang over fjellene i Langtang:

Soloppgang 2 over fjellenne i Langtang:

Soloppgang 3 siste dagen:-)


Jeg fikk tre mltider til dagen. Frokosten besto av grt eller musli, egg i forskjellige varianter, brd, Juice, kaffe og te. Til lunsj og middag fikk jeg varme retter hver eneste dag med masse grnnsaker og litt fisk/kjtt.

I dette omrdet er du virkelig turist og du blir lagt merke til. Du blir mtt med en utrolig vennlighet fra de som bor her. Selv om livet kan virke strabasist for dem som bor her er det en god stemning i landsbyene vi passerer. Barna er nysgjerrige som barn flest.

Menneskene jeg var p tur med var helt supre og utrolig vennlige. Jeg har hatt det helt supert i sammen med dem fra vi kjrte ut av Katmandu til vi var tilbake igjen. Guiden var fra omrdet vi trekket i s jeg fikk komme hjem til han og hilse p familien. Jeg fikk ogs bo privat i to netter hos moren til Ram som driver trekkingbyret. Jeg synes det er utrolig generst av dem la oss turister f komme s tett inn p livene deres, og jeg fikk virkelig oppleve hvordan livet p landsbygden er. Jeg setter utrolig pris p gjestfriheten deres.

Gutta p tur:-)

Guiden:-)

Eldste mann i flget:-)


Den yngre garde:-)

Hjemme hos Guiden:

Hjemme hos moren til Ram traff jeg Andreas og Johan fra Stockholm:-)

For de av dere som er glad i naturen og nsker oppleve noe som er annerledes, kan denne turen anbefales p det varmeste. Dette er en mye lettere tur enn for eksempel Mount Everest, da det hyeste punktet p denne trekken er rundt 4.000 meter mot 5.200 p Everest. Det er ogs kortere dagsetapper. Dere m vre forberedt p at det er annerledes enn slik vi har det hjemme. Dere vil oppleve god service, god mat tre ganger daglig og god hygiene. De jeg har vrt p trek med er mennesker som virkelig str p pinne for at du skal ha det bra. Jeg dro guiden opp av sengen en kveld etter at han hadde lagt seg, fordi det var en stor edderkopp i sengen min. Ja, mye strre enn de jeg s i Thailand:-) Han sto opp og tok knekken p den med et stort smil om munnen.

Jeg har kun gode erfaringer med Mountain Delight og de er ogs behjelpelig med treks i de mer turitifiserte omrdene i Nepal.

Kontaktinformasjon:

Mountain Delights Treks & Expedition

Z-street Thamel, Katmandu, Nepal

e-mail: info@gotomountain.com

Nepal har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er s desidert det landet som rrer mest med meg av de landene jeg har beskt til n. Det er ikke bare flotte fjell og fin natur som gjr at jeg liker meg s godt her. Det er en utrolig god atmosfre og du mter mange utrolig flotte mennesker med en holdning som vi kan lre noe av i den vestlige verden.

I FEEL I AM ON THE RIGHT TREK:-)


Legger ved beskrivelse p engelsk av dagsetappene p trekken under for de av dere som er interressert:-)

Day by day Itinerary

Day 1.Kathmandu - To Betrawati, aprx.height 8.50m. (5 hours drive). North of Kathmandu via Trishuli Bazar (Shoping centre for local people, mix caste people from different village, Small River in the camp site)

Day2: Betrawati - Kispang (aprx. height 1850m.); 6 hours walk. (Steep up, mix village, farm and Shaal forest)

Day 3: Kispang - Thulo Chaur (aprx. height 2350m.); 5 hours walk. (Great tamang culture, village, School, Monastry, stupa, farm, waterfall)

Day 4: Thulo Chaur - Gonga (aprx. height 3000m.)4 hours walk. (Nice and deep mix forest, Animals)

Day 5: Gonga - Rupchet (aprx. height 3800m.); this is the base camp of Shing La Top; 4 hours walk. (Deep rhododendron and pine forest, good chance to see the animals including monkey, great Himalayan chane of Langtnag and Tibet range.

Day 6: Rupchet - Shing La pass (aprx. height 4400.) or Sing La Top (aprx. height 4600m? Cherma (aprx. height 2900m.); 7-8 hours walk. (High top, early moring Singla for Amazing Mountains view with sunrise, deep forest)

Day 7: Cherma - Meyghang (aprx. height 2300m.) 6 hours walk. Nice forest, nice tamang village, great Mountain View and farm.)

Day8:.Meyghang ?Tharpu or Sally (Aprx height 1900m) 5 hrs. (Nice terrace farm, mix caste village, local shoping place, Mountain View)

Day 9: Tharpu or Sally -Jyamrung (Sharabensi) (aprx. height 900m.); 5 hours walk (great, mix village, nice farm)

Day 10: Jyamrung (Sharebensi) stay local house, teaching in school, working with local people as their daily activity, fishing, swimming as you like.

Day 11:Jyamrung (Sherebensi) ?Jyamrung Durbar (Old king palace) (aprx. height 1800m.); 2 hours walk. Village, local shopingtown, old king palace, Mountain View, celebrating last night.

Day 12: Jyamrung Durbar-Golabhanjyang (1 hrs walk) ?Kathmandu, 6 hrs drive.

Landet i Katmandu


Ja n har jeg endelig kommet meg til Katmandu. Det fles godt vre tilbake igjen. Jeg var i Katmandu i oktober 2012 for trekke til Mount Everest Basecamp. Den gangen fltes det overveldende og intenst komme her med alle menneskene og inntrykkene. Hadde ikke samme intense flelsen denne gang. Enten har s har det skjedd noe med Katmandu eller s har jeg forandret meg.

Inntrykkene og forventningene begynte allerede i ken for kjpe visum p flyplassen. Det vrimler av forventningsfulle mennesker som skal p trekking i dette vakre landet. Du ser med en gang hvem de serise gutta er, som er her for gjennomfre de store ekspedisjonene. Kan ikke forklare hva det er som skiller dem ut, du bare ser det p dem.

N har jeg vrt i Katmandu i fire dager og begynner lande med kropp og sjel. Jeg kjenner at jeg har hatt godt av ha noen dager og finne meg til rette p. Jeg skal vre her i nesten 3 mneder s jeg har brukt dagene til begynne finne ut av byen og hva jeg skal fylle oppholdet mitt med.

Jeg skal selvflgelig trekke i fjellene og jeg begynner p den frste turen min i morgen. Jeg er ogs s heldig at jeg fr besk av en amerikansk turvenninne i midten av mai, som kommer til Nepal for g til Anapurna Basecamp med meg:-) Det gleder jeg meg til. Her i Nepal kommer jeg nok til vre mest mulig oppe i fjellene p turer. Innimellom turene planlegger jeg vre i Katmandu. Skal forske jobbe p et frivillig prosjekt mellom turene mine-

Katmandu er en sjarmerende by nr du bare klarer vre tilstede i den her og n. Du m ta den som den er. For meg s fortoner de omrdene jeg har vrt i s langt seg som noen evige labyrinter ,hvor du flyter av grde i noen trange gater i et folkemylder som er helt utrolig. Plutselig kommer du til et lite torg eller du ser noe spennende inn i et lite gatesmau. Du er i en helt annen verden enn den vi lever i hjemme.







Det er stor fattigdom i dette landet og det er noe man bare m ta innover seg nr man er her men p en positiv mte. Siden jeg har vrt i Nepal tidligere og kjent p alle inntrykkene som mter meg i dette landet, har jeg forberedt meg mentalt p komme tilbake. Jeg liker personlig ikke synes synd p folk, for i den emosjonelle tilstanden opplever jeg i meg selv at det finnes mye drlig samvittighet. Drlig samvittighet har ingen positivitet i seg. Jeg tenker at jeg er med p bidra til at menneskene i dette landet fr det bedre, med reise hit. Jeg vil bidra ved kjpe tjenester av dem som f. eks. trekking. Jeg vil ogs bidra med frivillig arbeid. Jeg har ogs et bevisst forhold til at jeg kan ikke hjelpe alle i dette landet. Da m jeg finne en god mte for meg selv hndtere det jeg ser som ikke er bra og som jeg ikke fr gjort noe med.

Jeg treffer mange flotte mennesker her som virkelig str p for de som er vanskeligst stilt i dette landet. Bde lokale og utlendinger som her sltt seg ned her. Dere fr flge med p bloggen min s fr dere kanskje lese om noen av dem.

Denne turen har vart i 12 uker n og jeg har gjort mye forskjellig. Jeg fler p en mte at det er en usynlig trd som binder alle aktivitetene og hendelsene sammen. Jeg begynte med noen dager i Thailand for lande p et nytt kontinent, fr det bar avgrde til Myanmar og Mandalay for undervise og f ta del i hverdagslivet der. Etter det har jeg hatt seks uker i Thailand med klatring, yoga, avslapping og et opphold p New Life som var veldig levende p det indre plan. Jeg fler at de aktivitetene som ligger bak meg har kommet inn i livet mitt for forberede meg p neste steg p reisen.

Ram som driver trekkingselskapet jeg benytter jobber med f turister til trekke i nye omrder. I morgen reiser jeg p en trekking i omrdet hvor han kommer fra. Jeg skal p telttur med 7 lokale i 12 dager. Jeg er blitt forespeilt at jeg ikke kommer til treffe andre turister p denne trekken. Vi fr se hvordan det gr......... Jeg er positiv og spent.

Da blir det ikke noe blogging p noen uker. Jeg lover skrive om turen nr jeg kommer tilbake.

Sndagsflelse i Bangkok


I dag vknet jeg opp med skikkelig sndagsflelse. Du vet den flelsen man har p sndager etter en lang uke med masse jobb og aktiviteter. Akkurat n jobber ikke jeg og mange vil vel tenke; er ikke hver dag som en sndag for Ingvill? Svaret er kanskje, men jeg hadde n den gode sndagsflelsen i dag allikevel. Jeg tror denne flelsen sitter skikkelig godt i systemet fra de dagene nr jeg jobbet masse og hadde mange andre jern i ilden. Det kan vre det samme hva som er rsaken til sndagsflelsen.

Hva gjr man p en sndag nr man vkner opp med sndagsflelse? Man tar dagen som den kommer!

Jeg hadde ingen planer for dagen i dag da jeg vknet. Bortsett fra pakke ryggsekken og gjre meg klar for fly til Katmandu i morgen. Jeg startet dagen med praktisere litt yoga og mens jeg holdt p med det kom jeg p hvor billig det er med massasje her i Asia. Neste post p programmet ble en tur p den lokale Thai massasje sjappa rett borte i gata og f en times Thai Massaje:-) Etterp var det lunsjtid s da var det bare g til den faste kafeen og f i seg litt curry. Mens jeg satt og spiste fikk jeg sms fra ei jeg kjenner i Bangkok, som lurte p om jeg ville vre med ta fotmassasje. Fotmassasje har jeg ikke prvd fr s hvorfor ikke.

Massajeplassen hun hadde bestilt massasje p ligger p en annen side av byen fra der jeg er. Da var det bare finne ut av hvordan jeg skulle komme meg dit med kollektivtransport. Jeg ankom tidlig og benyttet tiden til vandre gatelangs i en bydel i Bangkok jeg ikke har vrt i tidligere. NICE:-) Fotmassasjen var helt vidunderlig:-)

N ligger jeg p sengen, blogger og hrer p Love Songs p Youtube. Det blser og regner ute. Det eneste som mangler er et tent stearinlys og en god bok........

Sndagsflelse i Bangkok


I dag vknet jeg opp med skikkelig sndagsflelse. Du vet den flelsen man har p sndager etter en lang uke med masse jobb og aktiviteter. Akkurat n jobber ikke jeg og mange vil vel tenke; er ikke hver dag som en sndag for Ingvill? Svaret er kanskje, men jeg hadde n den gode sndagsflelsen i dag allikevel. Jeg tror denne flelsen sitter skikkelig godt i systemet fra de dagene nr jeg jobbet masse og hadde mange andre jern i ilden. Det kan vre det samme hva som er rsaken til sndagsflelsen.

Hva gjr man p en sndag nr man vkner opp med sndagsflelse? Man tar dagen som den kommer!

Jeg hadde ingen planer for dagen i dag da jeg vknet. Bortsett fra pakke ryggsekken og gjre meg klar for fly til Katmandu i morgen. Jeg startet dagen med praktisere litt yoga og mens jeg holdt p med det kom jeg p hvor billig det er med massasje her i Asia. Neste post p programmet ble en tur p den lokale Thai massasje sjappa rett borte i gate og f en times Thai Massaje:-) Etterp var det lunsjtid s da var det g til den faste kafeen her i Bangkok og f i seg litt curry. Mens jeg satt og spiste fikk jeg sms fra ei jeg kjenner i Bangkok, som lurte p om jeg ville vre med ta fotmassasje. Fotmassasje har jeg ikke prvd fr s hvorfor ikke.

Massajeplassen hun hadde bestilt massasje p ligger p en annen side av byen fra der jeg er. Da var det bare finne ut av hvordan jeg skulle komme meg dit med kollektivtransport. Jeg ankom tidlig og benyttet tiden til vandre gatelangs i en bydel i Bangkok jeg ikke har vrt i tidligere. NICE:-) Fotmassasjen var helt vidunderlig:-)

N ligger jeg p sengen, blogger og hrer p Love Songs p Youtube. Det blser og regner ute. Det eneste som mangler er et tent stearinlys og en god bok.....

In between......

Ligger p sengen min p hotellet i Bangkok. Kom tilbake til Bangkok etter 3 uker i Nord Thailand. Har vrt p reise i hele dag. Det er noe spesielt med disse dagene hvor jeg er p reise. Reiser fra et eventyr og forbereder meg p g inn i det neste eventyret. Disse dagene har er dsende preg over seg, hvor jeg reflekterer over livet jeg har levd p de siste ukene. Jeg er ogs i prossess i forhold til det som ligger foran meg.

Denne reisen er en sammensatt reise. Den bestr av mange sm eventyrreiser hvor jeg gr inn og ut av mange forskjellige verdener. Av og til fles det som om jeg har landet p en ny planet. Jeg treffer mange interessante mennesker som alle har sin historie og fortelle.

Jeg er ydmyk for at jeg har muligheten til vre p denne reisen her og n i dette yeblikk. Jeg vet at det ikke er noen selvflgelighet for alle kunne gjre som jeg har gjort, og bare reise???..

Jeg liker si som Forest Gump ?Life is like a Box of Chocolate you never know what you get?. P mandag reiser jeg til Nepal. Hvem vet hva som ligger i den konfektesken????

I mellomtiden skal jeg overvre thailandsk nyttr (Songkran) i helgen. Slik jeg har blitt forklart Songkran, fortoner det som en eneste stor vannkrig:-)

Les mer i arkivet Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013
hits